Alle gjør klokt i å droppe gluten

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Gluten er sterkt betennelsesfremkallende

Vestlige matvaner har opp gjennom årene faktisk blitt ganske forvridde. En egnet mengde protein å innta per dag er 40–70 gram – men de fleste svensker inntar opp mot 4–5 ganger så mye. Proteiner er ikke til å spøke med, og for stort inntak av feil typer protein kan og har ofte sterkt negative effekter for helsen vår. Til disse hører kasein, som er det dominerende proteinet i melk, og gluten, som finnes i kornsortene rug, bygg og hvete.

For et par uker siden skrev jeg om brød og helse og påpekte da blant annet at brød egentlig er ganske fattig mat – oftest bare «tomme kalorier» – og at visse brødsorter til og med har høyere GI enn rent sukker. Dette gjelder også for glutenfritt brød, som i mange tilfeller er ren søppelmat, fremstilt av potet- og maismel.

Brød inneholder som regel altfor lite plantefiber og dessuten altfor mye gluten – mengden gluten i brød er nesten blitt tjuedoblet siden man begynte å bake brød. Det er ingen bagatell, brød er sterkt betennelsesfremkallende og særdeles negativt for helsen – ikke bare for glutenintolerante, men for oss alle. Gluten øker ikke bare betennelsen i kroppen – det motvirker også fornyelsen av den nyttige tarmfloraen. I kroppen har gluten de samme effektene som den sterke bakteriegiften endotoksin – 100 µg/ml gluten gir den samme betennelsesfremkallende effekten som 10 ng/ml endotoksin (LPS) – en av de mest dominerende faktorene i kroppen som står bak kronisk betennelse og sykdom. Og allerede for 70 år siden viste man i klassiske eksperimenter at tarmens nyttige bakterier ikke ville vokse når de ble utsatt for kasein og gluten

I menneskehetens første 99,9 % eksistens på jorden levde den glutenfritt. Etter at gluten ble innført i den daglige kosten, antar man at flere sykdommer gjorde sin debut, de mest glutenfølsomme må ha dødd bort, og menneskene mistet ca. 15 cm i gjennomsnittlig lengde. Dr. Braly og Ron Hoggan skriver i sin bok «Dangerous Grains»: «Our agricultural  ancestors became smaller, their bones became weaker and more diseased, and the size of their brain diminished. Human brain size, based on head circumference , has diminished approximately 11 % since the advent of agricultural societies. Modern European hunter-gatherer stood 5-6 inches taller than farmers of a few generations later».

Den eneste verdien er å få deigen til å heve raskt

Gluten er fra et næringssynspunkt fullstendig verdiløst, kroppen kan ikke bryte det ned og drar overhodet ikke nytte av det som energi – den eneste verdien ligger i at det får deigen til å heve seg raskt. Gluten er et klister, og dets eneste funksjon er å tette boblene på innsidene av brødet – i gamle dager ble gluten brukt til nettopp å klistre tapet med.

Vitenskapelige studier rapporterer i økende omfang om forbindelsen mellom inntak av gluten og sykdommer som ADHD, artritt, allergi, autoimmune sykdommer som ALS, multippel sklerose og sklerodermi, autisme, revmatisk sykdom, demens, depresjon, diabetes, fedme, hypertyreose, IBS (irritabel tarm), IBD (inflammatorisk tarm-sykdom, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom), psoriasis, benskjørhet, schizofreni og forskjellige hudflekker som vitiligo. Inntak av gluten knyttes i økende grad til slapphet, tretthet og lavt energinivå, og en glutenfri livsstil med økende energi og økt entusiasme.

Mange idrettsutøvere dropper gluten

Dette har mange toppidrettsutøvere merket seg, og de rapporterer om merkbare forskjeller i prestasjoner. Fra OL i London ble det rapportert at det store flertallet av deltakerne var glutenfrie. Til glutenfrie toppidrettsutøvere hører blant annet begge de topprangerte tennisspillerne Novak Djokovic og Andy Murray, som begge avstår fra en hel pakke av usunn mat, inkludert prosesserte karbohydrater, laktose og gluten, og rapporterer om en stor positiv effekt av denne innsatsen. Da Paula Radcliffe, som fremdeles som 40-åring tilhører verdenseliten av maratonløpere, ble spurt om sin hemmelighet, svarte hun: «Jeg spiser ikke meierivarer og hvete, og tar for øvrig heller ikke betennelseshemmende legemidler».

Stadig flere slutter seg til kretsen av glutenfrie idrettsutøvere, og nå finner man dem i alle idretter. Fordeler som ofte fremheves av eliteidrettsutøverne, er at glutenfritt:

* Medfører at blodsukkeret holdes på et mer stabilt nivå
* Fører til redusert betennelse i kroppen
* Senker nivået av ledd- og muskelsmerter
* Øker energien og utholdenheten
* Forbedrer fordøyelse og energiutvinning fra kosten
* Reduserer «rumling og bevegelser» i magen, slik som gassdannelse
* Styrker immunsystemet
* Reduserer infeksjoner, spesielt forkjølelser, i dagene etter konkurransen
* Reduserer treningssmerter og fremskynder restitusjonen for kroppen, spesielt musklene

Samtidig som idrettsutøverne velger å spise glutenfritt, forlater de også den gamle tidens oppladning basert på store mengder prosesserte karbohydrater – nå er det stadig mer ferske frukter og grønnsaker som gjelder.

Hvis gluten gir tretthet og glutenfritt gir mer energi og er bra for idrettsutøvere, burde det jo være bra også for skolebarn. Det som utgjør kosten for mange barn i Sverige – gluten, sukker og meieriprodukter – bidrar egentlig til trette barn, noe som skaper dårlige forutsetninger for læring i skolen.

Tiden er kommet for å søke nye og sunnere kornsorter

Glutenfritt brukes stadig oftere også i medisinen, ikke sjelden som «en siste utvei». Det rapporteres om ungdommer med epilepsi som ingen medisin har bitt på, og som ved overgang til glutenfritt er blitt helt symptomfrie, og om eldre mennesker med demens av annen årsak enn Alzheimer som har «klarnet opp» i psyken etter å ha gått over til glutenfritt.

En studie fra 2003 har spesielt imponert meg. 12 av 14 pasienter med diabetes type 1 viste ved overgang til et glutenfritt kosthold en betydelig forbedret insulinfølsomhet, som helt forsvant da de etter 6 måneder gikk tilbake til sitt vanlige kosthold. Lignende erfaringer rapporteres fra omfattende studier av IBS (irritabel tarm-syndrom) og ADHD.

Mye taler for at vi kan komme ytterligere et stykke på veien mot bedre helse ved også å avstå fra mais, som ikke bare er ytterst kaloririk og fedmefremkallende (en biopose med mais inneholder ifølge en fersk engelsk studie over 1000 kalorier), og et glutenlignende stoff som heter zein, og som tidligere ikke har fått noen oppmerksomhet. Ved studier på dyr viste zein seg å ha større negativ effekt enn både kasein og gluten – blant annet reduserte det opptaket av den essensielle aminosyren tryptofan med opptil 8 ganger til hjernen (noe som er katastrofalt ettersom tilgangen på tryptofan er nødvendig for dannelsen av signalstoffer som serotonin og melatonin).

Tiden er kommet for å søke nye og sunnere kornsorter og at man helst ikke spiser dem som brød, men heller som flak eller grøt, ettersom brødbaking krever høye temperaturer. I kulissene venter aldeles utmerkede kornsorter som vi tidligere sjelden har brukt i Europa: amarant, hirse, quinoa, teff og særlig sorghum (durra, jowari, milo) – kornsorter som er mindre ødelagt av foredling, har betydelig lavere kaloriinnhold og et svært høyt innhold av nyttige vitaminer og mineraler. Spesielt gjelder dette sorghum, som også sammenlignet med frukter og grønnsaker er rikt på antioksidanter. Det er nå på tide at du unner deg litt av disse i den daglige kosten.