Allergi og dårlig tarmflora hører sammen
Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.
Atskillige epidemiologiske studier viser at mennesker som lever nær naturen, har bestemte helsefordeler. Bl.a. minsker død i kroniske sykdommer som Alzheimer, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft, og dessuten medfører det vesentlig mindre psykiatriske problemer og mange færre allergier. Mange positive psykologiske, fysiologiske og endokrinologiske effekter er blitt rapportert, noe som tilskrives mer mosjon, flere sosiale kontakter og dessuten bl.a. tilgang til sollys (Rook GA Proc Natl Acad Sci USA. 2013;110:18360-18367).
Allergi er både en lokal og generell betennelse
Allergi er en reaksjon som opptrer når noen eller flere av kroppens vev/celler utsettes for trusler fra stoffer som normalt ikke hører hjemme i kroppen. Når kroppen vår eksponeres for slike stoffer, utløses en forsvarsreaksjon som vi mennesker håndterer ulikt, og som har forskjellige effekter avhengig av hvor forberedt eller sensitive vi er. I bunn og grunn er allergi både en økt lokal og generell betennelse, som i sin klassiske beskrivelse har fire mer eller mindre uttalte ingredienser: rødhet, hevelse, varmeutvikling og nedsatt vevsfunksjon. Reaksjonen kan skje i alle vevene i kroppen, men ses oftest på hud, i lunger og i mage-tarm-kanalen.
Spesielt utsatt er mage-tarm-kanalen som daglig tilføres milliarder av forskjellige stoffer, hvorav mange har egenskaper som utløser allergier (disse stoffene kalles allergener) samt av ubehagelige mikroorganismer med evnen til å fremkalle betennelse og infeksjon. Kombinasjonen av allergener og sykdomsfremkallende bakterier er dessuten spesielt effektiv og uønsket.
Antibiotikabehandling setter beskyttelsesmekanismer ut av spill
Det er viktig at kroppen lærer å kjenne igjen de ufarlige stoffene og ikke utløser noen betennelse når det ikke trengs. Studier på dyr viser at normale forsvarsmekanismer i omfattende grad settes ut av spill hos dem som blir behandlet med antibiotika eller utsettes for andre kjemikalier, slik som hos dem som ikke tar vare på tarmfloraen sin og har en tarmflora som er skikkelig redusert både når det gjelder antall og funksjon (Stefka AT et al Commensal bacteria protect against food allergen sensitization. Proc Natl Acad Sci USA. 2014;111:13145-13150). Det har f.eks. blitt påvist at mus som i perioden etter fødselen er blitt utsatt for antibiotika, langt senere i livet utvikler f.eks. peanøttallergi.
Overdreven hygiene har skapt dagens eksplosjon av allergier og kroniske sykdommer
En velfungerende tarmflora er altså en forutsetning for en god beskyttelse mot en mengde ulike allergier. Hvis mennesket ikke får mulighet til å utvikle en god tarmflora og et godt immunforsvar, blir det et lett bytte for allergier, og senere i livet også kroniske sykdommer. I 1989 påpekte Strachan (Strachan DP (1989) Hay fever, hygiene, and household size. BMJ 299(6710):1259–1260) at de tiltakene som samfunnet treffer for å beskytte nyfødte og unge mot f.eks. infeksjonsfremkallende mikroorganismer, egentlig kraftig skjærer ned på immunsystemets muligheter til å utvikle seg og fungere så godt det kan for å beskytte oss mot sykdommer, infeksjoner, allergier og kroniske sykdommer. Strachans påpekning, som har fått navnet hygienehypotesen, er i dag akseptert i vide forskerkretser.
Det er mye som forstyrrer en optimal utvikling og funksjon av immunsystemet
I dag vet vi at fosteret og den nyfødte babyens eksponering for mikroorganismer og mulighet til å utvikle et omfattende, stabilt og velfungerende sett av beskyttende bakterier (mikrobiota), spiller en stor rolle for individets fremtidige helse. Alt som forstyrrer denne prosessen, f.eks. overdreven hygiene, vaksinasjon, feil føde, kunstig morsmelkerstatning, legemidler (spesielt antibiotika og spesielt under foster-, nyfødt- og tidlig barnealder) har avgjørende betydning for den fremtidige helsen (Blaser M (2011) Antibiotic overuse: Stop the killing of beneficial bacteria. Nature 476(7361):393–394).
Dessverre øker forekomsten av alvorlige og ofte livstruende allergiske reaksjoner (kalles ofte anafylaktisk sjokk) med alarmerende hastighet (Cao S et al The role of commensal bacteria in the regulation of sensitization to food allergens. FEBS Lett. 2014;588:4258-4266). Også mer «hverdagslige» allergier øker raskt, og i dag lider 8 % av barn og 2 % av alle voksne i Vesten av en eller annen form for manifest allergi. En årsak blant mange er at vi nå spiser industrielt fremstilt vestlig mat som inneholder altfor lite plantefiber. Vi, og spesielt barna våre, får nesten ikke i oss noe som helst av de «tøffe» fibrene som er tarmbakterienes yndlingsmat, og uten dem kan de ikke eksistere, fungere og beskytte oss mot sykdom.
Nyttige ting som bakteriene fremstiller fra fibre, er det som beskytter oss
De siste årene er man blitt oppmerksomme på en betydelig allergi- og sykdomshemmende effekt ved visse stoffer som tarmfloraen produserer lokalt på overflaten av tarmslimhinnen, og spesielt i den første halvdelen av tykktarmen. Det dreier seg om noe som kalles korte fettsyrer – en slags ukjente helter for helsen, kan man si. Korte fettsyrer betegnes ofte med sin engelske forkortelse SCFA (short chain fatty acids) og består først og fremst av eddiksyre, propionsyre og smørsyre – samtlige er kjent for å gi næring til slimhinnen i tarmveggen (mukosaen) og gjennom det motvirke den farlige gjennomslippeligheten av tarmveggen (lekkende tarmvegg / leaky gut), som alltid opptrer ved mangel på korte fettsyrer / dårlig fungerende tarmflora. Dessuten har man observert flere andre svært positive kort- og langsiktige helseeffekter av korte fettsyrer, ikke bare på tarmveggen, men på hele immunsystemet.
Det produseres cirka tre ganger så mye eddiksyre som propionsyre og smørsyre, og overskuddet forvandles til næring i leveren. Ofte forekommer det likevel mangel på korte fettsyrer og spesielt på smørsyre (som for øvrig anses å være den viktigste av alle funksjonene for tarmveggen), og derfor er tarmen ekstra gjerrig med den smørsyren som dannes – den tar vare på alt, og bare noen få prosent går tapt med avføringen.
Mangel på «tøffe» fibre hemmer tarmfloraen – kanskje for alltid?
Korte fettsyrer er virkelig korte – de har bare 1–6 karbonatomer og dannes gjennom såkalt mikrobiell fermentering i tykktarmen av «tøffe» fibre som polysakkarider, oligosakkarider, men også av diverse proteiner og peptider – kanskje en nødløsning når tilstrekkelig med fiber mangler? De aller viktigste fibrene for produksjon av korte fettsyrer er cellulose, betaglukaner, guar gum, fruktaner, resistent stivelse, galaktomannaner, xylaner og pektiner – fibre som de fleste ikke inntar i tilstrekkelig mengde overhodet.
Dessverre har de fleste av oss gjennom sin moderne livsstil og et kosthold som hovedsakelig består av prosessert mat, mistet viktige deler av tarmfloraen, noe som har ført til at vi fått problemer med å omsette/bryte ned «tøffe» fibre. Dette medfører i sin tur dessverre at mange, kanskje de fleste, av oss må begrense inntaket av slike fibre, siden de ellers får plager – det finnes helt enkelt ikke lenger noen bakterier igjen som har evnen til å bryte ned slike «tøffe» fibre. Egentlig skal nedbrytningen av disse begynne allerede i den øvre delen av tynntarmen, allerede der skal det nemlig finnes bakterier som kan begynne på nedbrytningen av plantefibre. Men ettersom de nå ofte mangler, forblir fibrene ufermenterte og steller i stedet stand plager: rumling og bevegelser, omskiftende diaré og forstoppelse m.m. Dette tvinger dessverre mange til å avstå fra eller sterkt begrense inntaket av skikkelige superfibre – noe jeg har fortalt om i denne og denne kronikken.
Hvis man ikke tåler A-laget, får man nøye seg med B-laget
Man regner med at opp mot halvparten av menneskene i Nord-Amerika, Australia og Europa lider av forskjellige slags tarmplager. Vanligst er det som kalles irritabel tarm-syndrom – IBS. Disse menneskene må derfor dessverre avstå fra eller i det minste sterkt begrense sitt inntak av «tøffe» fibre (kalles nå Fodmap-rik føde) og konsentrere inntaket sitt til «snillere» fibre.
Fodmap-rik mat (som inneholder mye «tøffe» fibre) som man da anbefales å begrense, er bl.a. eple, aprikos, bjørnebær, tørket frukt generelt, fiken, mango, nektarin, papaya, fersken, pære, plomme, vannmelon, blomkål, artisjokk, sopp og erter.
Fodmap-lav mat (inneholder en mindre mengde tøffe fibre) som man derimot ut fra et fibersynspunkt kan spise fritt, er bl.a. bananer, blåbær, kantalupp, tranebær, druer, kiwi, sitron, lime, mandarin, appelsin, pasjonsfrukt, ananas, bringebær, rabarbra, jordbær, tangerin og dessuten grønnsakene alfalfa, bambusskudd, spansk pepper, gulrøtter, agurk, aubergine, grønne bønner, grønnkål, salat, pastinakk, gresskar, potet, reddik, sjøgress, spinat, squash, tomater, nepe, zucchini, quinoa (men de fleste av disse er rike på fruktsukker).
Grunnlaget for allergier oppstår i fosterstadiet og i tidlig barnealder
Bildet oppsummerer hvordan forskerne ser på forbindelsen mellom livsstil og utvikling av allergier ved forskjellige tidspunkter i livet og spesielt i den tidlige fasen av livet: fosterstadiet, perioden etter fødselen og tidlig barnealder (Kim BJ et al. Environmental Changes, Microbiota, and Allergic Diseases. Allergy Asthma Immunol Res. 2014;6:389-400). Blant faktorer som bidrar til økt allergi, er morens livsstil før og under graviditeten, og dessuten under ammeperioden, om fødselen skjer via keisersnitt, konsum av vestlig prosessert mat, eksponering for endotoksiner (støv i luften og uegnet føde), tobakk, nedsmussing og miljøgifter, klimaendringer og mye mer – dvs. stort sett de samme faktorene som har vist seg å bidra til kroniske sykdommer senere i livet.
Probiotika reduserer risikoen for allergier
Hittil er probiotika mest blitt testet mot allergier hos forsøksdyr. Bl.a. har man observert sterkt hemmende effekt på utviklingen av astma ved tilførsel av laktobasiller hos mus (Yu J et al Allergy Asthma Immunol Res. 2010,2,199-205). I de senere år har man, om enn altfor forsiktig, også begynt å teste probiotika på mennesker. Resultatene har hittil variert stort – en del bakterier har vist seg å være effektive, og andre ikke. Dosene har variert altfor mye, og størrelsen på de gruppene som er blitt behandlet, har ofte vært for små, og hittil har ingen ekstra fibre blitt tilført samtidig. Det finnes faktisk, slik det ser ut akkurat nå, ikke noe grunnlag for å anbefale probiotika ved tegn på allergier – i det minste ikke for å lindre eller kurere allergier, men derimot for å forebygge fremveksten av allergi.
I min tidligere kronikk om ADHD fortalte jeg om de finske forskerne Erika Isolauri og Seppo Salminens pionerarbeid. Allerede for 15 år siden behandlet de gravide kvinner som kom fra familier som var hardt belastet med allergier, med probiotika i de siste månedene av graviditeten samt den nyfødte babyen i ytterligere seks måneder – en behandling som faktisk viste seg å halvere forekomsten av allergier (Kalliomäki M et al Lancet 2003;361(9372):1869-1871). Den virkelig store nyheten var likevel at denne behandlingen fullstendig forebygget fremveksten av ADHD senere i livet.
Det hersker ingen tvil om at rikelig tilgang til korte fettsyrer er avgjørende for optimal tarmhelse. Vi vet også at allergiske barn har lavere nivåer av propionsyre, eddiksyre og smørsyre i tarmen sammenlignet med ikke-allergiske barn (Böttcher MF et al Clin Exp Allergy 2000;30,1591). Oppgaven er helt klart å forsøke å øke nivået av disse viktige korte fettsyrene i tarmen med alle midler – og forhåpentlig kan en bakteriesammensetning som er rik på viktige helsebringende fibre bidra til dette.
Vi setter vårt håp til synbiotika
Barn med allergiske hudforandringer (atopisk dermatitt) løper en stor risiko for også å få astma. For å forebygge dette fikk slike barn (gjennomsnittsalder 17 måneder) i en studie i 12 uker tilført en synbiotisk kombinasjon bestående av en liten dose av en bifidobakterie samt en liten dose av en blanding av galakto- og fruktooligosakkarider (0,8 g/100 ml). De behandlede barna utviklet vesentlig færre allergier – etter et år hadde 14 % i den behandlede gruppen tegn på astma, sammenlignet med 34 % i kontrollgruppen, og 6 % i den behandlede gruppen hadde begynt med astmamedisinering, sammenlignet med 26 % i kontrollgruppen. Fem barn i kontrollgruppen hadde utviklet manifest allergi mot katt, noe man ikke så i den synbiotika-behandlede gruppen (van der Aa LB et al. Allergy. 2011;66:170-177). Denne lille og delvis mangelfulle undersøkelsen gir håp om at synbiotisk behandling kan bli vesentlig mer effektiv enn kun probiotisk. Og spesielt hvis den ikke bare avgrenses til noen uker, men gis permanent samt inneholder en større mengde bakterier og fibre.
I snart 15 år har jeg forsket på en spesifikk synbiotika med fire nyttige bakterier (lb plantarum, Lb paracasei, Pediococcus pentsaceus og Leuconosdoc mesenteroides) og en stor dose av fire viktige og velkjente fibre (betaglukan, inulin, pektin og resistent stivelse). Sammenlagt 10 gram fibre – det tilsvarer nesten en tredjedel av anbefalt dagsbehov av fiber og dessuten nok for dagsbehovet for «tøffe» fibre.
Dessverre har jeg hittil ikke rukket å prøve behandlingen med Synbiotics ved allergier. Jeg mener det må gis høyeste prioritet.