Avførings- transplantasjon og betydningen av en frisk tarmflora 

Kan man bruke tarmfloraen til en frisk person for å kurere sykdommer? Dette prøver forskere å finne ut av ved å studere hvordan avførings-transplantasjon (FMT) kan brukes for å gjenopprette en skadet tarmflora. Metoden virker lovende, men det kreves fremdeles flere studier for å kartlegge så vel bruksområder som fordeler og risikoer. 

 

FMT kan gjenopprette en skadet tarmflora

FMT står for «fecal microbiota transplantation», som betyr avførings-transplantasjon. Ved å transplantere avføring fra en person med en sunn og frisk tarmflora, kan en skadet tarmflora få et tilskudd av gode bakterier som hjelper til med å gjenopprette balansen. Avførings-transplantasjon har flere fordeler. En av dem er mangfoldet av bakterier som tilføres på én gang. Behandlingen aktiverer dessuten ikke immunforsvaret og er betydelig sikrere enn mange andre typer av organdonasjoner.

 

Urgammel metode som også forekommer i naturen

I naturen er det vanlig at dyr spiser sin egen eller andre dyrs ekskrementer. Disse dyrene kalles for koprofager, og gjennom å spise avføring fornyes bakteriefloraen deres både i munnen og i tarmen, noe som har vist seg å bidra til å forbedre fordøyelsen deres. Veterinærer har også i flere århundrer praktisert det som kalles for transfaunasjon, dvs. overføring av avføring mellom ulike arter.

Avførings-transplantasjon på mennesker er en teknikk som for første gang ble brukt i kinesisk medisin allerede for 1700 år siden – lenge før man visste noe om eksistensen av bakterier. I Vesten ble metoden oppdaget i forbindelse med en vitenskapelig rapport som ble publisert i 1958, men det var først på 1970-tallet at metoden begynte å bli utbredt.

 

Brukes som behandling mot CDI

Den moderne avførings-transplantasjonen brukes for tiden først og fremst ved behandling av Community-Acquired Clostridium Difficile Infection (CDI). CDI er en infeksjon som forårsakes av bakterien Clostridioides difficile, som normalt forekommer i mange menneskers tarmflora uten å gi opphav til problemer. Sykdommen oppstår først når bakterien har fått anledning til å formere seg kraftig, noe som oftest skjer som følge av at en antibiotikakur har forstyrret balansen i tarmfloraen. CDI kan være livstruende, men avførings-transplantasjon har vist seg å være effektivt når fortsatt behandling med antibiotika ikke har fungert.

 

Forbundet med utfordringer og risiko

En utfordring med FMT er å finne egnede donorer. Som følge av den livsstilen som mange i Vesten har tillagt seg, med blant annet industrielt prosessert mat og små mengder av frukt og grønt, har ca. 40 % av mangfoldet i tarmfloraen forsvunnet sammenlignet med hos forfedrene våre. Dette vanskeliggjør arbeidet med å finne donorer som har riktig sammensetning av bakterier i tarmfloraen. Dessuten finnes det en risiko, om enn liten, for at pasienten kan bli smittet av sykdommer fra donorens avføring. Ytterligere et problem med FMT er at så vel pasienter som sykehuspersonale ofte synes at det er en psykologisk anstrengende behandling, ettersom det dreier seg om akkurat avføring.

Noe som ligner avførings-transplantasjon, men uten de ulempene som er nevnt ovenfor, er syntetisk fremstilte alternativer, for eksempel kosttilskudd som tilfører gode bakterier. Tilskudd av melkesyrebakterier kan redusere risikoen for at de skadelige bakteriene skal få rom til å formere seg. Studier har også vist at personer som har fått kosttilskudd med melkesyrebakterier etter en antibiotikakur har vist seg å ha en sterkere og mer robust tarmflora enn dem som ikke har fått noe tilskudd av nye bakterier.

 

Lovende resultater ved andre sykdommer

Ettersom FMT har vært fremgangsrik som behandling av CDI, har forskere begynt å interessere seg for om metoden kan brukes ved andre sykdommer, for eksempel depresjon, astma, allergi, IBS og diabetes. Mange forskere mener at det finnes en forbindelse mellom forstyrrelser i tarmfloraen og disse sykdommene.

Resultatene er lovende, men foreløpig finnes det ikke nok vitenskapelig bevis for å kunne konstatere at metoden fungerer mot andre sykdommer enn CDI. Forskningen på området er likevel i full gang, og en av de viktigste oppgavene for forskerne er å få en større forståelse av hvordan nomalfloraen ser ut hos et friskt menneske, hvilke mikrober den inneholder og hvordan de virker inn på hverandre.

 

Hvordan ser fremtidens FMT ut?

Avføringstransplantasjon er en metode som professor Stig Bengmark har diskutert i sin kronikk «Bajs botar bäst?» og også i sitt kapittel av boken Inflammation: From Molecular and Cellular Mechanisms to the Clinic (2017). Stig tror at metoden kan bli mer effektiv i fremtiden: «Det burde være logisk å skaffe donorer blant personer med den samme livsstilen som forfedrene våre og som har et stort og rikt «avføringsorgan». Kanskje blir dypfryst avføring fra Yanomami i Sør-Amerika, Hadzas og Burkina-Faso, hvor mennesker lever som forfedrene våre og har hhv. 40 % og 20 % flere bakteriesorter å by på, en dag en handelsvare? Kanskje er «syntetisk avføring» – en sammensetning som er laget på et laboratorium for å ligne avføring – en løsning?».

 

Kilder:

Bengmark, Stig. Bajs botar bäst.

Bengmark, Stig. (2017). Inflammation: From Molecular and Cellular Mechanisms to the Clinic, First Edition. John Wiley & Sons, Ltd.

Biazzo M, Deidda G. Fecal Microbiota Transplantation as New Therapeutic Avenue for Human Diseases. J Clin Med. 2022 Jul.

Hedlund, Fredrik. (2017). Goda bakterier: Hellre mångfald än enfald. Karolinska institutet. 

John Hopkins Medicine. (n/a). Fecal Transplant.

The Microbiome Health Research Institute. (n/a). About FMT.

Wenjie Zeng, Jie Shen, Tao Bo, Liangxin Peng, Hongbo Xu, Moussa Ide Nasser, Quan Zhuang, Mingyi Zhao, Cutting Edge: Probiotics and Fecal Microbiota Transplantation in Immunomodulation, Journal of Immunology Research, vol. 2019.