Bakteriene i Synbiotic 2000 – oppsummering forskningsresultat

I et forskningsprosjekt som ble startet i 1999, begynte Stig Bengmark sammen med noen kolleger jakten på de fire bakteriestammene som senere ble grunnlaget for forskningspreparatet Synbiotic 2000. Disse fire bakteriestammene – Pediococcus pentosaceus 16:1 (LMG P-20608), Lactobacillus casei subsp. paracasei (LMG P-17806), Lactobacillus plantarum 2592 (LMG P-20606) og Leuconostoc mesenteroides (LMG P-20607) – ble valgt ut for sine gode effekter på helsen og for hvordan de interagerte med hverandre. Sammen har stammene en synergistisk effekt der de forsterker hverandre egenskaper, som særlig berører demping av betennelse og infeksjoner.

I videre studier ble effektene til bakteriekombinasjonen undersøkt på flere områder – blant annet leverkirurgi og levertransplantasjoner, traume, operasjoner, leversykdom, magekirurgi, akutt pankreatitt, organskader og virusinfeksjoner.

Nedenfor følger en oversikt over noen av de effektene som baktierestammene i Synbiotic 2000 har oppvist.

 

Reduksjon av infeksjoner

En av de mest studerte egenskapene til bakteriene i Synbiotic 2000 er deres evne til å redusere og forhindre forekomsten av infeksjoner.

I forbindelse med trauma, organtransplantasjoner, organskader, operasjoner og andre større inngrep er risikoen høy for å rammes av forskjellige typer infeksjoner. Infeksjon forårsakes av et smittestoff som tar seg inn i kroppen – bakterier, virus eller sopp er de vanligste smittestoffene. Gjelder det bakterielle infeksjoner, brukes det ofte antibiotika for å ta knekken på bakteriene.

Synbiotic 2000 har i studier vist seg effektivt å forebygge infeksjoner i flere forskjellige sammenhenger. Dessuten finnes det flere tilfeller der man har påvist redusert risiko for å rammes av blodforgiftning, redusert behov for antibiotika samt færre dager i intensivpleie.

Referanser:

Bengmark S. Synbiotic Control of Inflammation and Infection in Transplantation.

Han Chunmao, Martindale R, Huang H, Bengmark S. Pre- and postoperative enteral supply of a synbiotic composition reduces the incidence of postoperative septic complications in abdominal cancer surgery.

Rayes N, Seehofer D, Theruvath T, Schiller RA, Langrehr JM, Jonas S, et al. Combined perioperative enteral supply of bioactive pre- and probiotics abolishes postoperative bacterial infections in human liver transplantation / a randomised, double blind clinical trial.

Bengmark S. Bioecological control of organ failure: the role of enteral nutrition, probiotics and synbiotics

Spindler-Vesel A, Bengmark S, Vovk I, et al. Synbiotics, prebiotics, glutamine or peptide in early enteral nutrition: a randomized study in trauma patients

Giamarellos-Bourboulis E, Bengmark S, Kanellakopoulou K, et al. Pro and Synbiotics to control inflammation and infection in patients with multiple injuries

Rayes N, Seehofer D, Theruvath T, et al. Effect of enteral nutrition and Synbiotics on bacterial infection rates after pylorus-preserving pancreatoduodenectomy

Kotzampassi K, Giamarellos-Bourboulis E, Voudouris A, Kazamias P, et al. Benefits of a synbiotic formula (Synbiotic 2000Forte) in ciritcally ill trauma patients: early results of a randomized controlled trial

 

Redusert forekomst av hjernetåke

Bakteriene i Synbiotic 2000 har vist seg å redusere forekomsten av hjernetåke, eller encefalopati som er det medisinske navnet. Encefalopati er en tilstand som opprinnelig ble assosiert med kronisk leversykdom eller akutt leverskade. I dag forekommer det imidlertid oftere hos pasienter med andre kroniske sykdommer, for eksempel diabetes og kroniske organsykdommer samt ved fedme.

Symptomene varierer stort, da enkelte ikke har noen symptomer i det hele tatt, mens andre kan rammes av svært alvorlige, til og med livstruende tilstander. Ved mildere tilfeller kan det blant annet dreie seg om lettere søvnforstyrrelser samt endringer i konsentrasjon og hukommelse. Ved alvorligere tilfeller blir symptomene kraftigere.

I en studie fra 2004 studerte man effekten av å tilføre Synbiotic til pasienter med hjernetåke som et resultat av levercirrhose. Pasientene ble delt inn i tre grupper, der én gruppe fikk tilskudd av Synbiotic, en annen kun fiber og en tredje gruppe placebo. Studien varte i 30 dager. Før behandlingen ble påbegynt, viste cirrhose-pasientene tegn på kraftig ubalanse i mage- og tarmfloraen i tillegg til betydelig overvekst av potensielt patogene bakterier. Behandling med Synbiotic økte antallet bakterier i slekten Lactobacillus, som er en viktig del av en sunn tarmflora. I forbindelse med denne endringen ble hjernetåken nesten fullstendig eliminert hos 50 prosent av pasientene.

Referanser:

Liu Q, Ping Duan Z, Kang Ha D, Bengmark S, et al. Synbiotic modulation of gut flora: effect on minimal hepatic encephalopathy in patients with cirrhosis.

Bengmark S. Bio-ecological control of chronic liver disease and encephalopathy

 

Forbedret tarmbarriere

Nedsatt immunforsvar, skader på tarmslimhinnen og kolonisering av gramnegative bakterier er eksempler på slikt som kan forårsake at tarmveggen blir mer lettgjennomtrengelig. Dette kan i sin tur føre til noe som heter bakteriell translokasjon, noe som er det medisinske uttrykket for at bakterier som hører hjemme i mage-tarm-kanalen, har forflyttet seg utenfor tarmene, for eksempel til leveren, nyrene og blodkarene. Dette er svært alvorlig og kan, hvis det går for langt, føre til blodforgiftning.

Bakteriene i Synbiotic har vist lovende resultater når det gjelder å styrke tarmbarrieren og redusere bakteriell translokasjon. For eksempel viste en dyrestudie fra 2004 at ved tilførsel av Synbiotic-bakteriene minsket mengden lekkede bakterier i lymfekjertlene. Dyrene som hadde en høy konsentrasjon av laktobasiller, hadde generelt også mindre translokasjon.

Referanser:

Seehofer D, Rayes N, Schiller R, et al. Probiotics partly reverse increased bacterial translocation after simultaneous liver resection and colonic anastomosis in rats.

 

Overlevelse og økt kolonisering i tarmfloraen

En sunn tarmflora bør inneholde en stor mengde gode bakterier og en bred variasjon mellom forskjellige bakteriearter. For at et probiotisk eller synbiotisk tilskudd skal ha en effekt overhodet, er det først og fremst viktig at bakteriene overlever ned til tykktarmen, der de hører hjemme og kan gjøre nytte. Bakteriestammene som brukes i Synbiotic 2000, tolererer både gallesyre og lav pH-verdi svært godt, noe som gjør at bakteriene kan tåle transporten gjennom mage-tarm-systemet og nå sluttmålet sitt – tykktarmen. Synbiotic 2000 har også vist seg å kunne forbedre tarmfloraen og øke koloniseringen av probiotiske stammer i tarmen.

Referanser:

Riordan S, Skinner N, McIver C, et al. Synbiotic-associated improvement in liver function in cirrhotic patients: relation to changes in circulating cytokine messenger RNA and protein levels.

Schunter M, Chu H, Hayes T, et al. Randomized pilot trial of a synbiotic dietary supplement in chronic HIV-1 infection.

Kruszewska et al. Selection of lactic acid bacteria as probiotic strains by in vitro tests.

Ljungh et al. Isolation, selection and characteristics of Lactobacillus paracasei subsp. paracasei F19.

 

Redusert betennelse

Grunnen til at bakteriestammene i Synbiotic 2000 ble valgt ut, var særlig fordi de har antiinflammatoriske egenskaper – dvs. at de har evnen til å kunne dempe og motvirke betennelse. For eksempel har studier vist at bakteriene kan produsere anti-inflammatoriske betadefensiner – en type antimikrobielle peptider som i sin tur kan bidra til en sterkere tarmslimhinne.

Referanser:

Wehkamp J, Harder J, Wehkamp K, et al. NF-KB and AP-1-mediated induction of human beta defensin-2 in intestinal epithelial cells by escherichia coli nissle 1917: a novel effect of a probiotic bacterium.

Tok D, Ilkgul O, Bengmark S, et al. Pretreatment with pro- and synbiotics reduced peritonitis-induced acute lung injury in rats.

 

Mer fra Synbiotics