Brødskive og melk – det sunneste man kan spise?

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Generelt for meierivarer gjelder det at de:

  • Inneholder rikelig med bl.a. sukkerartene laktose og D-galaktose. Laktose og D-galaktose bidrar begge sterkt til økt betennelse i kroppen, som i sin tur bidrar til nedsatt immunforsvar og dårlig helse. Dessuten har D-galaktose i dyreforsøk, også i svært lav dose, vist seg å gi opphav til nedbrytning av vev (spesielt i nervesystemet), nedsatt hukommelse, for tidlig aldring og forkortet levetid.
  • Inneholder en stor mengde av proteinet kasein. Kasein har sterke betennelsesfremkallende egenskaper som motvirker vekst/fornyelse av godartet tarmflora.
  • Inneholder store mengder langkjedede mettede fettstoffer. Langkjedede fettstoffer gir opphav til høyt blodfett og skaper forstadier til åreforkalkning senere i livet. Kun fettstoffer med lavere antall karbonatomer enn 12 kan tas opp direkte i leveren via portåren. Fettstoffer med lengre kjeder som f.eks. «kufett» tvinges derimot til å ta den lange reisen til leveren via lymfesystemet og det allmenne blodomløpet. Ulempen med dette er at de blir værende i blodomløpet altfor lenge, ofte i flere timer, noe som gjør blodet tykkere og mer tungtflytende. Hvis det finnes trange passasjer i f.eks. hjertets eller hjernens blodkar, kan dette føre til hjerteinfarkt eller slag. Dessuten blir et av kroppens viktigste immunorganer, tapetet på innsiden av blodkaret (endotelet), kraftig anstrengt, og immuncellenes makrofager blir kraftig utsatt når de gjør alt det de kan for å fjerne fettet fra blodet.
  • Inneholder store mengder oppvarmingsgifter, f.eks. akrylamid, spesielt rikelig i melkepulver. I 1912 viste franskmannen Louis Camille Maillard at gifter fra oppvarmet mat ga opphav til kroniske sykdommer – for dette fikk han Det franske akademiets høyeste pris, men deretter gjorde man alt for å glemme det. Med utviklingen av moderne teknikker som molekylærbiologi kunne man på slutten av 1900-tallet likevel bekrefte at han virkelig hadde rett. Pasteurisering av melk fører til at opp mot 100 nye giftige og betennelses- og sykdomsfremkallende stoffer dannes – med en fellesbetegnelse kalt AGE og ALE – blant dem akrylamid.
  • Inneholder alt for mye hormoner og vekstfaktorer, beregnet på å få kalven til å bli voksen og kjønnsmoden i løpet av et år. Flere typer kreft er for sin dannelse og vekst sterkt avhengig av hormoner – i det minste de i testikler, bryst, prostata, eggstokker, livmor og tykktarm. Moderne produksjonsteknikk, med tidlig inseminasjon, medfører at 80 % av melken kommer fra drektige kyr. Slik melk inneholder store mengder hormoner, alt fra hjerne- og hypofysehormoner til hormoner fra skjoldbruskkjertel og gastrointestinale peptider, og særlig steroider som østrogener, progesteron og faktisk også testosteron. Man regner med at opp mot 80 % av de steroidene som mennesket tilføres utenfra, kommer fra melkeprodukter. Hormoner følger stort sett fettet når melken separeres i ulike fraksjoner, og innholdet er derfor størst i smør og ost (allerede helmelk inneholder dobbelt så mye som skummetmelk). Hos jenter bidrar det til tidlig brystutvikling, stadig tidligere mensdebut og kjønnsmodenhet. De store mengdene tilførte hormoner påvirker også både mødres og gutters utvikling negativt, og bidrar til fedme og stadig høyere fødselsvekt.

 

Spock var i sin tid en verdenskjent barnelege og trendsetter innen barneoppdragelse. Hans bok – «The Common Sense Book of Baby and Child Care» – fantes i alle hjem på 40–50-tallet, også Stigs.

I 2007 studerte Instituttet for risikovurdering ved Universitet i Utrecht tilførselen av østrogener gjennom melk. Det viste seg å være i gjennomsnitt 372 ng per person per dag, noe som forfatterne rapporterte som «dramatically more than currently recognized». Under min oppfølgingssamtale med instituttsjefen noen måneder senere fremgikk det at bransjen hadde reagert på dette med total stillhet for å tie i hjel resultatet av studien.

Forbindelsen mellom meierivarer og brystkreft og prostatakreft

Allerede for 40 år siden påpekte kanadiske forskere at det finnes en klar forbindelse mellom inntak av meierivarer og forekomsten av brystkreft. Observasjonen var at brystkreft i stor utstrekning var helt konsentrert til land med høyt konsum av meierivarer, og nesten manglet helt i land med lavt konsum. Tiden var ikke moden, ingen tok det på alvor – bransjen gjorde alt for å opprettholde bildet av at melk er sunt. Det skulle ta flere tiår og hundretusenvis av flere mennesker måtte dø av brystkreft før verden var klar for på alvor å begynne å se på problemet.

I Japan steg hyppigheten av prostatakreft 25 ganger mellom 1948 og 1998, parallelt med at inntaket av meierivarer i landet steg med 2000 % (sammenlignet med Sverige er inntaket av meierivarer imidlertid fremdeles mye lavere). Nå er det kinesernes tur. De levde i flere tusen år med lite eller ikke noe inntak av meierivarer i det hele tatt, men nå etterstreber de fullt ut en vestlig livsstil, og melkekonsumet stiger bratt, spesielt i de store byene. Dette bekymrer mine kinesiske kolleger, som nå ser hvordan forekomsten av bryst- og prostatakreft fordobles hvert tiende år.

En nylig publisert islandsk undersøkelse av drøyt 9000 menn som ble fulgt i nesten 25 år og der mer enn 2000 menn var rammet av prostatakreft, viser at menn som i sin ungdom har drukket mye melk, hadde ca. 320 % større risiko for å utvikle prostatakreft enn dem som hadde drukket lite melk.

Melk gir ikke sterke ben

En solid svensk undersøkelse som snart blir publisert, fulgte ca. 61 000 kvinner og 45 000 menn fra Uppsala, Västmanland og Örebro i drøyt 20 år. De som konsumerte mye melkeprodukter (melk, ost, smør og yoghurt), hadde en statistisk sikker høyere andel av for tidlig død og, ikke overraskende, også større andel av benbrudd – tegn på benskjørhet. Etter drøyt 20 år hadde faktisk 15 000 av kvinnene dødd, og drøyt 17 000 hadde hatt en eller annen type av brudd. Blant mennene, som ble fulgt opp etter elleve år, hadde 10 000 av ca. 45 000 dødd, og 5000 hadde hatt et brudd.

 

Villedende markedsføring

Til tross for alle disse mørke tallene kan meieribransjen kjenne seg trygg – dens produkter har i flere århundrer vært «helgenerklært», og dem får man ikke stille spørsmålstegn ved. Annerledes hadde det vært om denne bransjen hadde vært like hardt overvåket som tobakksindustrien i USA, som i svært stor utstrekning er blitt dømt til å betale erstatning på flere milliarder (i dollar) for «misvisende markedsføring».

Den beskyttende hånden finnes fremdeles over meieriindustrien. I forrige uke erklærte helsemyndighetene at de ikke har tenkt å endre sine anbefalinger, ikke engang etter de nylig publiserte studiene.

Annonse
Kjøp Velg helse - en bok av Stig Bengmark
  • Stigs beste råd for optimal helse
  • Alt om betennelse og tarmflora
  • Tips til det betennelsesdempende kjøkkenet

Mer fra Prof. Bengmark