Drastisk økning av ADHD krever økt kunnskap og forskning

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Ifølge WHO har antallet kronisk syke økt svært raskt de siste 40–50 årene, spesielt de uten infeksiøs bakgrunn. Dette gjelder også unge i alderen 3 til 17 år – man regner med at ca. 15 % i denne aldersgruppen allerede har en eller annen form for kronisk sykdom.

Dette anses i stor grad å skyldes alle de kjemikaliene som brukes i næringsmidlene våre (for øyeblikket mer enn 300 stykker). Det er virkelig skremmende å lese at på bare drøyt ti år (mellom 1997 og 2008) har forekomsten av autisme i USA økt med 290 %, og ADHD med 33 %. Trenden er den samme i resten av verden, også i Sverige – antallet ADHD-diagnoser på barn er blitt rapportert å ha økt med ca. 700 % de siste ti årene (f.eks. fra Västmanlands län, og den samme trenden kan ses over hele landet). Muligens er økningen t.o.m. større – det finnes store mørketall.

Rammer dem som allerede er utsatt

ADHD er forbundet med bl.a. lav fødselsvekt (under 2,5 kg). Ifølge en studie på ca. 20 000 individer i Storbritannia er forekomsten av ADHD, likevel med mange unntak, kraftig overrepresentert i grupper som har sosioøkonomiske problemer: lav inntekt, fattigdom, ung mor, lav utdannelse hos foreldre, eneforsørger osv. Man har spesielt observert dårlig kunnskap om mat og helse i denne gruppen. Det er beskrevet at ADHD hos ungdom medfører både sosioøkonomiske problemer og store helseproblemer også senere i livet, og spesielt hyppig misbruk av rusmidler.

Ferdiglaget mat er mest mistenkt – hvorfor ikke avstå fra den?

Selv om de grunnleggende årsakene til ADHD fremdeles i det store og hele er uklare, knytter ofte dagens forskere sykdommen med livsstilsrelaterte faktorer, og da spesielt kjemiske tilsetninger som finnes i fabrikkprodusert mat. Det finnes riktignok lover både i EU og Sverige som påbyr at tilsetning av kjemikalier må angis på emballasjen, men de har dessverre ikke gitt de inntrykkene som man kunne forvente seg. Man finner dem ofte bortgjemt, skrevet med små bokstaver og bestående av et nummer. Stressede mennesker, ikke minst småbarnsforeldre (de som har mest glede av ferdiglaget mat), orker ikke å sette seg tilstrekkelig godt inn. Å avstå fra å kjøpe ferdiglaget mat ser ut til å være det beste alternativet, og det er nå det de fleste forskere anbefaler.

Tarmfloraen vår avskyr kjemikalier av forskjellige slag – også legemidler

Ta vare på tarmfloraen din – den avgjør om du holder deg frisk. Man har konstatert en sterk forbindelse mellom mange sykdommer og morens livsstil, spesielt mens hun var gravid eller ammet. Morens livsstil før, under og etter fødselen (når hun ammer), spiller nemlig en betydelig rolle for hvordan det blir med barnets helse, også langt senere i livet – t.o.m. på eldre dager – ettersom det er i perioden rundt fødselen at barnets immunsystem utvikles og «fininnstilles».

Den engelske forskeren David Barker påviste på begynnelsen av 1990-tallet en sterk forbindelse mellom morens livsstil i denne perioden og hvordan barnets helse ble på eldre dager – han konstaterte nemlig en statistisk forbindelse mellom «dårlig» livsstil og forekomsten av sykdommer som f.eks. diabetes og Alzheimer senere i livet. Senere studier viser at en stor andel av vestlige mødre har en tarmflora som fungerer svært dårlig – dysbiose – som lekker giftstoffer inn i fostret, bl.a. kjemikalier, legemidler og bakteriegiften endotoksin, t.o.m. hele bakterier og rester av bakterier. Ifølge en amerikansk undersøkelse er cirka halvparten av babyene i USA infisert allerede ved fødselen – selv om de fødes med keisersnitt – og slik bør det virkelig ikke være. Dersom moren skulle ha ADHD, får fosteret dessuten i seg deler av hennes eventuelle amfetamin eller annen medisinering allerede i fosterperioden og også i ammeperioden.

Bildet nedenfor illustrerer hvordan helsen i forskjellige perioder i livet påvirkes av eksterne faktorer. Størst betydning har likevel fremdeles individets egne beslutninger om livsstil.

Kjemikaliene finnes i prosessert vestlig mat – det er den man skal utestenge

Én ting er sikkert – ADHD er klart overrepresentert hos dem som spiser et tradisjonelt vestlig kosthold. 1799 fjortenåringer ble fulgt i 14 år etter fødselen og viste en sterk forbindelse mellom forekomst av ADHD og konsum av vestlig mat (Howard AL et al J Atten Disord 2011;15:403-411). En annen studie på 4000 barn viste at inntak av såkalt «junkfood» allerede ved 4 års alder kunne knyttes til en betydelig økning i hyperaktivitet allerede ved 7 års alder (Wiles NJ et al) Eur J Clin Nutr. 2009;63:491-498). En tredje studie fra 2012 viser en ikke mindre enn tredoblet risiko for ADHD ved inntak av såkalt «fast food» ((Azadbakht LEsmaillzadeh A. Nutrition. 2012;28:242-249).

Bruk bare rene, ferske og rå råvarer

I den fortvilte situasjonen vi nå befinner oss i, finnes det ingen annen løsning enn å avstå fra all mat som industrien har hatt å gjøre med. I stedet for å sløse bort tid og anstrengelser på å identifisere effektene av alle tilsetningsstoffer satser forskerne i stedet stadig mer på noe som kalles eksklusjonsstudier – dvs. å utelukke alt som kan inneholde kjemikalier og bare satse på rene råvarer. Flere slike studier er allerede blitt publisert, og flere er på vei. Disse har virkelig vært uventet fremgangsrike – en reduksjon av symptomene med ca. 50 % er ikke noe uvanlig resultat.

En gruppe på 15 barn med ADHD i alderen 3,8 til 8,5 år fikk i løpet av ni uker bare spise følgende «rene råvarer»: kalkun, lam, grønnsaker, frukt, margarin, planteoljer, te, pærejuice og vann (blant annet utelukket man brød og meierivarer). Disse barna ble sammenlignet med 12 andre barn som i den samme perioden fikk spise hva de ville. Da resultatene ble vurdert av lærere og av foreldre, var disse svært positive – 11/15 (73 %) av barna var ifølge foreldrene virkelig forbedret, noe som ikke var tilfellet med dem som fikk spise hva de ville, 0/12 (0 %). Lærernes vurdering stemte godt overens med foreldrenes – 11/15 (70 %) av de behandlede barna var virkelig forbedret, mot ingen i kontrollgruppen – 0/7 (0 %). Man kan ha mistanke om at resultatene t.o.m. var bedre enn tallene viser, ettersom det i studier som disse er vanskelig å motivere dem som lider av ADHD til å medvirke fullt ut – mange jukser, i enkelte studier faktisk opptil halvparten, noe som kan trekke ned det positive resultatet.

Faktisk hører ADHD-barn til dem som er aller vanskeligst å motivere blant alle sykdomsgrupper, og det finnes heller ingen organisasjon for å få i stand permanente programmer av denne typen i skolen – det synes som om det for øyeblikkelig er håpløst å kunne gjennomføre programmer som dette i større skala. Dessverre blir det nok slik, siden studiene er blitt avsluttet «ved det gamle».

Barna med ADHD opplevde i eksklusive studier forbedringer i alle parametere etter fem uker med eksklusjonsdiett

Den samme forskergruppen fortsatte og publiserte i 2011 en større studie i en av verdens mest respekterte medisinske tidsskrifter – The Lancet. 100 barn i aldrene 4 til 8,5 trakk «lodd» om de i fem uker skulle spise såkalt «restricted» (begrenset) kost som ble satt sammen for å være sunn. Deltakerne i den såkalte begrensede gruppen gikk etter 5 uker tilbake til sin vanlige kost, og forløpet ble registrert ved hjelp av flere parametere som har vist seg å være nyttige i sammenhenger som disse. Som det fremgår av bildet under, ble samtlige parametere forbedret i den såkalte diett-begrensede gruppen (rødt på bildet), og dette ble igjen forverret da de gikk tilbake til sin «normalkost».

Gluten og meierifritt ser lovende ut

Mye taler for at gluten og sikkert også meierivarer har en negativ effekt. 67 individer med hyperaktivitet i alderen 7 til 42 år ble fulgt mellom 2004 og 2008, 10 av disse hadde klassisk ADHD. Etter at man tok i bruk en glutenfri diett, rapporterte foreldrene og/eller pasientene selv en betydelig forbedring.

Et gladbudskap – et gjennombrudd på vei?

En finsk studie som akkurat nå er under publisering (mars 2015), gir et nytt og fascinerende perspektiv. Forskerne har fulgt opp 65 barn som deltok i en studie for mer enn 13 år siden. Der trakk mødre lodd om hvem som i de siste 2–4 ukene av graviditeten skulle ta probiotika samt gi babyene sine probiotika i de første seks månedene av livet, som siden ble sammenlignet med dem som hadde fått det samme regimet, men med det som kalles placebo, dvs. et virkningsløst preparat. Meningen var å se om det kunne minske forekomsten av allergi, noe det også gjorde – barna viste ca. 50 % reduksjon i allergiforekomst.

Jeg hyller forskerne for at de nå, 13 år senere, undersøker barna igjen – denne gang for å se på om denne behandlingen eventuelt kan ha hatt innflytelse på senere fremvekst av ADHD, noe som den faktisk overraskende har vist seg å ha.

Probiotika i perioden etter fødselen eliminerte ADHD i tenårene fullstendig – det er virkelig sant!

Barna ble altså undersøkt på nytt ved 13 års alder av barnenevrologer eller barnepsykiatere, og det ble helt overraskende funnet at de som gjennom tilførsel av probiotika hadde fått tarmfloraen sin forsterket i perioden rett etter fødselen, tydelig hadde blitt «immune» mot utvikling av ADHD senere i livet. Denne gruppen inneholdt faktisk ikke et eneste individ med «hyperaktiv atferd» (ADHD) og heller ikke Aspergers syndrom (AS) (0/40 = 0 %), mens den gruppen som ikke hadde fått probiotika i perioden etter fødselen, faktisk viste symptomer på disse sykdommene i ikke mindre enn 6/35 tilfeller (17,1 %) – nesten hvert sjuende barn. (Pärtty A et al Pediatr Res. 2015 E-pub Mar 11).

Disse observasjonene gir stort håp for fremtiden.

Ingen vil ha legemidler – men likevel vokser de nesten eksplosjonsartet

Ifølge en ganske samlet krets av eksperter er det viktig ikke å sette for mye håp til de legemidlene som for øyeblikket er tilgjengelige, men likevel øker utskrivningen av legemidler ved ADHD nesten eksplosjonsartet. Legene ser for øyeblikket trolig ingen annen utvei enn å behandle dem som har ADHD, med legemidler – deres eneste egentlige ressurs. Diett-behandling krever mangedoblede ressurser, selv om foreldrene ofte rapporteres å være sterkt engasjert. Det krever også medvirkning fra samfunnet – noe som så langt ser ut til å mangle!

Gledelig nok kommer nye forskningsinitiativer sannsynligvis til å bekrefte det man allerede er begynt å se, nemlig at tilførsel av probiotika kan bryte trenden.

Mer fra Prof. Bengmark