En god og en dårlig nyhet

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Jeg har vært kirurg i hele mitt yrkesliv. Jeg var en av pionerene innen ekstensiv bukkirurgi, spesielt av de store bukorganene. I kreft fjernes ofte hele bukspyttkjertelen eller opptil 75 prosent av leveren. Dessverre gikk det ikke alltid like bra som jeg ønsket – det oppsto ofte alvorlige infeksjoner. Det plaget meg at jeg aldri kunne gi en garanti for produktet som jeg «markedsførte». Flere ganger måtte jeg avbryte en ferie eller utenlandsreise fordi det ble kritisk for pasienten jeg hadde operert.

En dag fikk jeg et nytt perspektiv som en gave fra oven. Jeg hadde bedt en ung lege som heter Henrik Ekberg, senere professor i transplantasjon, om å studere de siste 81 store leveroperasjonene ordentlig. Plutselig banket han på døren min med det han kalte både «gode og dårlige nyheter». Først sjokkerte han meg ved å fortelle at antibiotikaen som ifølge tidens praksis måtte gis i en uke etter operasjonen, faktisk var glemt. Du store alpakka – hvordan kunne det skje, og til og med på en universitetsklinikk hvor man skal være et forbilde?

Da jeg sank utmattet tilbake i sofaen, sa han plutselig:

«Men Stig – jeg har jo gode nyheter også! Alle infeksjonene ble funnet hos pasienter som fikk antibiotika. De som ikke fikk antibiotika, hadde ingen infeksjoner.»

Dette forandret alt. Kanskje hadde antibiotikaen drept den nyttige tarmfloraen? Tanken drev meg til å begynne å forske på tarmfloraen og lete etter metoder for å gjenopprette den når den har blitt ødelagt – og det holder jeg fortsatt på med. Det begynte med at jeg tok initiativ til det som med tiden ble Probi, et svensk børsnotert bioteknologiforetak som utvikler probiotika. Herfra har jeg gått videre og utviklet Synbiotic 2000. Informasjonen fra en vitenskapelig undersøkelse av den norske immunologiprofessoren Per Brandzaeg om at 70–80 prosent av immunsystemet sitter i tarmen, ga motivasjonen til å fortsette med forskningen min – her dannes mesteparten av det viktige immunglobulinet som trener immunceller for oppdrag rundt om i kroppen.

Utrolig nok fortsetter man fremdeles i dag mange steder å gi antibiotika rutinemessig i forbindelse med kirurgi, og dette til tross for at studie etter studie har vist at det har en negativ effekt eller gir et negativt utbytte. Også i dag får opptil hver tredje pasient infeksjoner etter større bukoperasjoner – og etter levertransplantasjonen er det annenhver.

Oppdraget mitt er ikke over.