Faste – en av hemmelighetene bak et langt og friskt liv
Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.
I 99,5 % av tiden mennesket har eksistert på jorden, fantes det ingen fete mennesker.
Jon Brower Minnoch levde i USA mellom 1941 og 1983, og ble 42 år. Jon ble også det feteste mennesket i menneskets historie. Jon begikk, i likhet med flere millioner andre mennesker i Vesten, et statlig støttet «selvmord» med kniv og gaffel – fullt mulig gjennom tilgangen til billige raffinerte og kaloririke jordbruksprodukter. Livet hans var ytterst miserabelt, og pleien hans kostet samfunnet svært store summer. Dette er et vanlig problem i Vesten. Nylig ble det i Storbritannia rapportert at de direkte kostnadene kun for pleie av overvektige har steget med 350 % i løpet at de siste fem årene, noe som er ytterst illevarslende for et land der det offentlige helsesystemet allerede er i økonomisk krise.
I flere millioner år levde mennesket på et kosthold som, oversatt til moderne tid, tilsvarer det som kalles 80/10/10 – et kosthold som er fullstendig dominert av blomster og blader (80 %), med innslag av 10 % fettrike frukter/plantefett (som oliven, avokado og kokos) og 10 % proteinrike erter, bønner, linser, nøtter, mandler, frø og lignende. Inntak av fisk og kjøtt varierte stort, men var oftest ganske begrenset.
Fedme kom først med det industrielle jordbruket, og har økt i samme takt som det industrielle jordbruket har utviklet seg og produktene fra dette jordbruket er blitt foredlet. Epidemien av fedme og kroniske sykdommer har sitt episenter i det sørlige USA, i stater som Louisiana og Texas, og har hittil spredt seg mest til jordbruksintensive land som Australia, New Zealand, Canada og dessuten Storbritannia. Men rollen som jordens feteste og sykeste land ventes snart å overtas av den arabiske verden, spesielt Saudi-Arabia og Kuwait, tett etterfulgt av India.
Tidlig behov for faste.
Faste er som kjent ingen ny foreteelse. Det oppsto tidlig et behov, både av spirituelle grunner og av helsegrunner, å faste nå og dag. Allerede 1–2000 år før Kristus, da Mosebøkene ble skrevet, fortelles det om hvordan Moses fastet i ørkenen i 40 dager. Faste forekommer i alle religioner, og har i dag også trengt inn i ikke-konfesjonelle kretser som såkalt detox. Mest kjent er muslimenes fastemåned Ramadan, og selv om man kan ha innvendinger mot måten den gjennomføres på, må man akseptere de betydelige mentale og kroppslige forbedringene som rapporteres under og etter gjennomført Ramadan.
Et begrenset inntak av føde – kalt calorie restriction (CL) – der man bare spiser ca. 2/3 av det man vil ha permanent eller periodisk, har vist seg å ha betydelige helseeffekter. Eksperiment på dyr kan vise til dobbelt levetid, betydelig lavere sykelighet og signifikant utsatt utvikling av kroniske sykdommer. Og selv om studier på mennesker ennå ikke er blitt så omfattende som man skulle ønske, rapporterer kjente forskere om betydelige fremskritt ved bruk av CL også på mennesker – lavere risiko til å få f.eks. kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. I en amerikansk studie gikk overvektige 1 % ned i vekt per uke, noe som faktisk er like bra som de effektene man ser etter kirurgisk behandling. Dessuten slapp man de bivirkningene og ulempene som man vanligvis ser etter såkalt bariatrisk kirurgi.
For å få effekt av CL virker det som om det er spesielt viktig at det er proteininntaket som begrenses, og da spesielt inntaket av aminosyren metionin, som forekommer i de største mengdene i dyrebaserte produkter.
Mange sykdommer forbedres.
Følgende sykdommer – alle knyttet til stoffskiftet – har vist seg å ha sterk forbindelse til graden av fedme/økt BMI, og kan forventes å dra betydelig nytte av et begrenset inntak av kalorier (helst permanent, men også periodisk).
* Økt betennelse i kroppen
* For høyt blodtrykk
* For mye fett i blodet – ofte kalt dyslipidemi (høyt «dårlig» kolesterol (LDL), for lavt «sunt» kolesterol (HDL), for mye langkjedede fettsyrer)
* Diabetes type 2
* Akutte og kroniske hjertesykdommer
* Slag
* Galle-leversykdommer
* Ben-leddsykdommer (osteoartritt)
* Pusteforstyrrelser i søvnen (søvnapné) og pusteproblemer inkl. astma
* En del kreftformer (spesielt i livmor, bryst og tykktarm)
Forfedrene våre fastet hver dag.
Helseforskere viser økende interesse for den livsstilen som mest påminner om livsstilen til forfedrene våre. Fremdeles finner man den i noen avsidesliggende deler av jorden, som i Abkhasia i Georgia, Vilcabamba i Ecuador og Hunza-distriktet i det nordlige Pakistan. Her er man sjelden syk, og en overraskende stor andel av befolkningen blir over 100 år. Disse innbyggerne praktiserer imidlertid ikke perioder med faste – man kan si at de på sin måte faster hver dag. De spiser sjelden prosessert mat, og de som konsumerer meierivarer, mest abkhasierne, inntar melken upasteurisert og i bakteriekulturer. Vilkabambierne og hunza-folket er så godt som helveganere. Menneskene her klarer seg på i gjennomsnitt 1700–1800 kalorier om dagen, selv om de arbeider lange dager på åkrene sine. Sammenlign dette med hva de nordiske næringsanbefalingene foreslår: 1800–2400 for kvinner og 2300–3000 for menn (skjønt mange inntar mye mer).
Okinawa i Japan var lenge kjent som det stedet på jorden der man hadde «den beste» helsen og den lengste levetiden, men da amerikanerne etter annen verdenskrig bygde baser på øya og innbyggerne delvis tilegnet seg deres livsstil, endret det seg radikalt – i dag er øyas helse blant de dårligste i Japans 50 prefekturer.
Da gorillaene i Cleveland dyrehage, som er blitt kjempefete på vestlig kost, fikk spise en diett som kun besto av romanosalat, frisésalat, alfalfa-høy, tregrener, bønner, linfrø og en banan dyppet i multivitaminer, gikk de på cirka et år ned 30 kg og veier nå omtrent like mye som ville gorillaer.
BBC lot for noen år siden 9 personer i to uker leve på mat som etterlignet det tidligere tiders jegere/sankere levde på – hovedsakelig rå mat med svært lite mettet fett, mest brokkoli, gulrøtter, meloner, fikener, nøtter, plommer, reddiker, bananer, jordbær, kål, tomat, vannkarse, aprikoser og mango, med innslag av fisk nå og da. Deltakerne, som i snitt gikk 5 kg ned i vekt, opplevde ikke at de mistet noen energi, og de var i godt humør så godt som hele tiden. Bare to uker på «forfedrenes kosthold» medførte massevis av helsefordeler; flere blodverdier ble betydelig forbedret, og f.eks. kolesterolverdien sank med 23 prosent.
Hva er normalverdi for mennesker?
Det er et svært stort problem at vi ikke vet hvilke verdier som er normale for mennesket. De verdiene som angis som normale, kommer fra måling av middelverdier og spredning i nåtid i eksisterende befolkning. Men la oss anta at alle lever usunt, i så fall blir selvsagt alle verdier helt misvisende. Om f.eks. kolesterolverdien vet vi at den er 30 % lavere blant kinesere som lever primitivt på landet, og den er ytterligere 30 % lavere hos våre nærmeste «slektninger» – sjimpansene. I de mer enn 100 årene som vi har kunnet følge utviklingen av normalverdiene, har de gradvis økt. Et godt eksempel er normal fødselsvekt – den er bare i løpet av 1900-tallet blitt oppjustert fire ganger.
Lytt til Walter Breuning – verdens eldste mann.
Walther Breuning fra Great Falls, mannen som levde i tre århundrer (1896–2011) og ble verdens eldste mann, har mye å lære oss. Da Walther ble spurt om hemmeligheten bak hans lange og friske liv, ga han følgende tre råd:
* Vær forsiktig med hva du spiser, og unngå å spise for mye
* Vær nøye med å sysselsette både sjelen og kroppen
* Innbill deg at akkurat denne dagen er en spesielt god dag, og gjør alt for å gjøre den til det
Anbefalt lesning: Campbell T & Campbell TC, The China Study: The Most Comprehensive Study of Nutrition Ever Conducted And the Startling Implications for Diet, Weight Loss, And Long-term Health, Benbella Books. USA 2006