Forskning bekrefter tarmfloraens betydning for helsen

I løpet av det siste tiåret har bevisstheten om tarmfloraens betydning økt. Tarmsystemet vårt, spesielt tykktarmen, består av både nyttige og sykdomsfremkallende bakterier. I menneskets tarmkanal finnes rundt 100 milliarder mikroorganismer. Denne sammensetningen av mikroorganismer kalles for tarmens mikrobiota og består fremfor alt av bakteriene Firmicutes og Bacteroidetes, men også av sopp, gjær og virus. En god mikrobiota anses for å være en avgjørende faktor for helsen vår. Mange av dagens medisinske studier fokuserer derfor på mikrobiotaens rolle for fremvekst av ulike sykdommer, slik som inflammatoriske tarmsykdommer, kreft, diabetes type 2 og autoimmune revmatologiske sykdommer. Tarm-mikrobiotaen er viktig allerede når vi blir født. For barn som fødes altfor tidlig kan den faktisk bety forskjellen mellom liv og død.

For noen få år siden ble det presentert en svensk studie som viser at tilførsel av melkesyrebakterien Lactobacillus kan redde livet til barn som fødes altfor tidlig. Studien ble ledet av forskere ved Lindköpings universitet, og er blitt publisert i tidsskriftet Cell Reports Medicine.

Rammes av betennelse

Barn som fødes altfor tidlig, kan rammes av alvorlig betennelse i tarmen. Tilstanden kalles nekrotiserende enterokolitt, eller NEC, og innebærer at deler av tarmen dør. Så mange som ett av tre barn som rammes av NEC dør, og de som overlever, får ofte langvarige komplikasjoner som forkortet tarm eller blir forsinket i utviklingen.

Hos barn som fødes altfor tidlig er bakteriesammensetningen i tarmen annerledes enn hos nyfødte som fødes etter et normalt langt svangerskap. Flere studier har derfor undersøkt om tilførsel av visse bakterier, såkalt probiotika, kan ha positive effekter.

Den svenske studien er en del av en klinisk studie gjennomført i Linköping og Stockholm av 132 barn født mellom svangerskapsuke 23 og 28 og som veide under ett kilo ved fødselen. Barna ble tilfeldig delt inn i to grupper, der den ene gruppen fikk oljedråper med probiotika og den andre fikk placebo-dråper. Behandlingen pågikk daglig frem til den uken da barnet egentlig skulle ha blitt født. Forskerne undersøkte hvordan bakteriefloraen ble påvirket når Lactobacillus ble tilført. De analyserte siden bakteriene i barnas avføring ved forskjellige tidspunkter. Forskerne så en forskjell i tarmens bakterieflora den første måneden hos de barna som fikk probiotisk behandling sammenlignet med placebogruppen. I den ubehandlede gruppen forekom også de potensielt sykdomsfremkallende bakteriegruppene Staphylococcus og Klebsiella i høyere grad i løpet av den første leveuken.

I dag brukes probiotika på stadig flere neonatalavdelinger, ettersom det anses å finnes vitenskapelig støtte for at probiotika er bra og trygt å gi til for tidlig fødte barn.

Reduksjon av blodforgiftning og NEC

Akkurat som den svenske studien viser også en britisk studie som er blitt publisert i det medisinske tidsskriftet Archives of Disease in Childhood at tilskudd av probiotika redder livet hos for tidlig fødte barn. Forskere ved Norfolk and Norwich University Hospital (NNUH) i England har i en tiårsperiode fulgt nærmere 1000 barn som ble født for tidlig. Resultatene viser en reduksjon av blodforgiftning og nekrotiserende enterokolitt (NEC) hos barn som fikk probiotika. Norfolk and Norwich University Hospital (NNUH) var et av de første sykehusene i Storbritannia som innførte en daglig dose av probiotika til barn på neonatalavdelingen som ble for tidlig født.

Problemer med å få i seg næring

Barn som fødes for tidlig, har også problemer med å få i seg føde siden mange organer er umodne. Det innebærer at de heller ikke får i seg nok næring.

I enda en studie av for tidlig fødte barn har kinesiske forskere undersøkt effekten av probiotika akkurat ved matinntak. Her har man tittet nærmere på om barna øker i vekt og om tiden de må være på sykehuset kan forkortes hvis de får probiotika. Studien er en såkalt metaanalyse der forskerne har gått gjennom ni tidligere gjennomførte studier med probiotika. Av disse studiene viste seks av dem at probiotika var gunstig. Barn som veide 1,5-18 kg ved fødselen og som hadde fått probiotika, økte til ca. 1,9-2,6 kg, mens de som hadde fått placebo, økte vekten sin langsommere, fra 1,4-1,9 kg ved fødselen til 1,7-2,2 kg. I fire av studiene så man også at sykehustiden ble forkortet.

Endret tarmflora hos eldre

Men det er ikke bare for tidlig fødte barn som har stor nytte av probiotika. Med alderdommen oppstår både biologiske og fysiologiske endringer som skaper ubalanse i tarmfloraen, såkalt dysbiose. Det finnes en god del forskningslitteratur som beskriver aldersrelaterte endringer i tarm-mikrobiotaens sammensetning, noe som i høy grad påvirker den generelle helsen. Mange eldre rammes også av en kronisk lavgradig betennelse.

Tidligere trodde man at det var vår vestlige kosthold som alene lå bak ubalansen i tarmfloraen og den påfølgende aldersrelaterte betennelsen. Det er kjent at et usunt kosthold og livsstil kan redusere mengden av nyttige bakterier og i stedet øke tilveksten av uønskede bakterier, noe som medfører risiko for forskjellige sykdommer. Men nylig viste Emeline Ragonnaud, gjesteforsker ved Københavns Universitet og Arya Biragyn, forsker og leder ved National Institute of Aging, NIA i Baltimore i USA at endringene kan være innebygd i aldringsprosessen. Det som skjer, er at de gode bakteriene ser ut til å minske med alderen, og i stedet erstattes de av bakterier som fremmer den kroniske betennelsen.

Men selv om vi ikke kan hindre aldringen, finnes det ikke noe som sier at vi ikke kan forbedre tarmfloraen vår og gjennom det ha det bra også som eldre. Studier har vist at inntak av probiotika i vesentlig grad kan bidra til å hemme pro-inflammatoriske markører hos eldre mennesker. Probiotika sammen med prebiotika, såkalt resistent stivelse eller uløselige fibre, samt proteiner spiller en rolle i å redusere betennelse hos eldre.

Gunstig med chili

Uansett om vi er unge eller gamle, så har tarmene og helsen vår godt av en variert og balansert tarmflora. I kosten finner vi probiotika som for eksempel rå, uoppvarmet, syrlig mat som yoghurt, surmelk, sursild og surkål, og for at kroppen skal ta opp og beholde probiotika trengs også prebiotika, for eksempel kald potet, belgvekster, asparges, bananer, havregryn, mandel og honning. For å ta vare på tarmhelsen vår må vi også ta en titt på krydderne. En krydderplante som anses å ha ekstra gode egenskaper, er chilipepper, eller rettere sagt kapsaicin, det molekylet som finnes i chili.

Tidligere studier av kapsaicin har vist en gunstig effekt ettersom det har en betennelsesdempende egenskap og også kan beskytte mot fedme. Grunnen er at kapsaicin er bra for tarmmikrobiotaen.

For å finne ut hvordan regelmessig inntak av kapsaicin påvirker tarmens mikrobiota, har forskere fra USA og Japan i en nylig publisert studie brukt en in vitro-modell for å studere menneskets tarmflora. In vitro-modellen innebærer at man har studert mikrobiotaen fra mennesker i et prøverør. Gjennom å bruke en kombinasjon av den siste typen av gen-sekvensering og metabolomikk, noe som svært forenklet kan beskrives som at man i én eneste kjemisk analyse studere små molekyler i en biologisk prøve, fant forskerne at regelmessig inntak av kapsaicin endret strukturen i mikrobiotaen. Blant annet så man et økt mangfold av bakterier og visse kortkjedede fettsyrer, spesielt butyrat eller smørsyre, som hjelper slimhinnen i tarmen med å holde seg tett og sterk og utgjøre en barriere mot giftige stoffer som kan passere tarmen.

I dag er de fleste forskere enige om at tarmfloraen har betydning både for vårt fysiske og psykiske velvære. Hva som er god eller dårlig tarmflora, vet vi likevel ikke ennå. Men forskningsfeltet har formelig eksplodert og koblingen mellom tarmflora og helse studeres nå rundt om i verden. Og hvem vet; kanskje blir det en dag mulig å skreddersy dietter ut fra den enkeltes spesifikke tarmflora?

Referanser:

Effects of Lactobacillus reuteri DSM 17938 supplementation on the gut microbiota in extremely preterm infants in a randomised placebo-controlled trial.

Magalí Martí, Johanne E. Spreckels, Purnika Damindi Ranasinghe, Erik Wejryd, Giovanna Marchini, Eva Sverremark-Ekström, Maria C. Jenmalm och Thomas Abrahamsson, (2021), Cell Reports Medicine, published online 22 februari 2021.

Robertson C, Savva GM, Clapuci R, Jones J, Maimouni H, Brown E, Minocha A, Hall LJ, Clarke P. Incidence of necrotising enterocolitis before and after introducing routine prophylactic Lactobacillus and Bifidobacterium probiotics. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2020 Jul;105(4):380-386. doi: 10.1136/archdischild-2019-317346. Epub 2019 Oct 30.

Zhang W, Wang S, Xing Y, Wang H, Fu B, Long M, Cao J. Clinical efficacy of probiotics on feeding intolerance in preterm infants: a systematic review and meta-analysis. Transl Pediatr. 2022 Feb.

Warman DJ, Jia H, Kato H. The Potential Roles of Probiotics, Resistant Starch, and Resistant Proteins in Ameliorating Inflammation during Aging (Inflammaging). Nutrients. 2022 Feb 10.

Ragonnaud E, Biragyn A. Gut microbiota as the key controllers of «healthy» aging of elderly people. Immun Ageing. 2021 Jan 5.

Mahalak KK, Bobokalonov J, Firrman J, Williams R, Evans B, Fanelli B, Soares JW, Kobori M, Liu L. Analysis of the Ability of Capsaicin to Modulate the Human Gut Microbiota In Vitro. Nutrients. 2022 Mar 18.