Frokost – Det minst viktige måltidet

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Det er en stor byrde for organene i kroppen å ta imot for store mengder mat

I mange millioner år levde forfedrene våre som jegere og sankere. De spiste etter årstiden, og så lenge de holdt seg i Afrika, var kosten for det meste rikelig og variert. De spiste mest blomster og blader, og røtter. Etter at man begynte å «brenne mat», ble matens kvalitet ut fra et helseperspektiv en god del forverret, men det var først etter at man startet med jordbruk at maten ble dramatisk forverret – den ble mer tilgjengelig og dermed lettere å misbruke, og den ble også merkbart mer ensidig. Rikelig konsum av hvete med gluten førte til at mennesket i løpet av de første århundrene/årtusenene ble ca. 15 cm kortere samt at sykdommer ble stadig vanligere. Muligheten til overspising økte merkbart, og ulempene med det var tydelige – fråtseri kom til å betegnes som en dødssynd, og allerede i Det gamle testamentet fremholdes måtehold som en dyd. Tidlig lærte man seg å begrense spisingen til kun to ganger per dag – og det gjør enkelte folk fremdeles. Faste ble en viktig ingrediens i kirkeåret, og fordelene med den ble ansett som en viktig del av livet.

Akutte sykdommer, ikke minst slag og hjerteinfarkt, inntreffer ofte i forbindelse med store måltider og ved store høytider. I store høytider som jul, nyttår og påske stiger sykeligheten og dødeligheten i taket, og akuttmottakene på sykehusene er overfylte. Det er en stor byrde for organene i kroppen å ta imot store mengder sukker, sukkerlignende mat og fett – kroppen vår er helt enkelt ikke laget for det.

Mange fordeler med faste

En daglig periode med faste har faktisk en rekke fordeler – det gir organene mulighet til å hvile og gjeninnhente seg – noe som fører til at:

  • Fettnivåene i kroppen, og spesielt i blodomløpet og leveren, synker kraftig
  • Betennelsesgraden i kroppen synker
  • Skader på proteinene i kroppen, også DNA, og sunne membran-fettstoffer minsker
  • Vevet får tid til å repareres
  • Følsomheten for hormonene insulin og leptin forbedres – de er viktige for å forebygge diabetes

Studier på forsøksdyr viser hvor viktig det er med en «strukturert spising». I en studie fikk to grupper av mus akkurat like mange kalorier, men den ene gruppen fikk spise maten sin når de ville, og den andre gruppen fikk bare spise i mindre enn halvparten av døgnet (se bilde). De dyrene som hadde fri tilgang til mat døgnet rundt, ble stadig fetere og stadig sykere, spesielt leveren som aldri fikk hvile, ble syk. Musene fikk problemer med å håndtere sukker (glukoseintoleransen økte), og muskelfunksjonen (motorisk koordinasjon) og metthetshormonet leptin mistet sin brodd (leptinresistens). Den andre gruppen dyr – de som hadde en daglig fasteperiode – ble derimot stadig smalere og stadig friskere, selv om de spiste akkurat den samme mengden kalorier.

Næring lagres på tre forskjellige måter i kroppen.

  1. Som sukker i lever og muskler – kalles glykogen. Maks ca. 800 kalorier kan lagres på denne måten.
  2. Som bukfett (oftest omfattende hos menn). Hos forfedrene våre ble det her lagret mellom 250 og 500 kalorier, men i dag har man målt ekstrem fedme med helt opptil 6 kg bukfett, noe som tilsvarer 54 000 kalorier. Dette fettet er beregnet på å mobiliseres lett ved en akutt situasjon og sette i gang forsvarsreaksjoner når en slik situasjon inntreffer. Det er en sterk risiko for katastrofe hvis man mobiliserer mer enn kanskje det dobbelte lageret av bukfett (ca. 800–1000 kalorier).
  3. Som underhudsfett. Hos en fet person som kanskje veier 120 kg, kan underhudsfettet være opptil 60 kg (ca. 540 000 kalorier). Dette fettet er ikke like farlig som bukfettet, men likevel forbundet med dårlig helse; risiko for slitasje på ledd, men også kroniske sykdommer. I dette fettet samles mye skrot – giftstoffer, hormoner, legemiddelrester, bakteriedeler og bakteriegifter – og bør derfor omsettes.

The Fat Switch fyller en viktig funksjon

Mye taler for at omsetningen av kroppsfettet ikke kommer i gang før sukkeret/glykogenet har tatt slutt. La oss for moro skyld gjøre et lite regneeksempel:

La oss gå ut fra at du spiser ditt siste måltid klokken 18 på kvelden, og at du da har fylt på glykogenet slik at det er 800. Ved lett kroppsarbeid (lese eller sitte foran TV-en) forbruker du ca. 85 kalorier i timen, noe som betyr at du når du går og legger deg rundt kl. 22.30–23.00, har forbrukt omtrent halvparten av kaloriene. Når du siden sover, går forbrenningen ned til ca. 65 kalorier i timen, noe som betyr at sukkerlageret ditt er helt slutt ved femtiden på morgenen. Først nå slår «fettstrømbryteren» over fra «sugar mode» til «fat mode», og kroppen begynner å brenne fett i stedet for kalorier. Fra dette tidspunktet trengs det ca. 6 timer uten inntak av kalorier for at kroppen skal rekke å omsette og forbrenne minst 5–600 fettkalorier.

Dette er grunnen til at man bør stille spørsmålstegn ved betydningen av frokost – betydningen til måltidet har faktisk dårlig støtte i forskningen. Jeg kommer ofte tilbake til hunza-folket i det nordlige Pakistan. Hunza-folket går ut i marken med tom mage klokken 5 på morgenen, og kommer inn for sitt hovedmåltid ved lunsjtid for siden å gå ut i marken igjen. Det interessante er at dette folket klarer seg på mange færre kalorier enn det myndighetene i Vesten anbefaler. De blir sjelden syke og har faktisk blant den største tettheten av 100-åringer på jorden.

Annonse
Kjøp Velg helse - en bok av Stig Bengmark
  • Stigs beste råd for optimal helse
  • Alt om betennelse og tarmflora
  • Tips til det betennelsesdempende kjøkkenet

Nye tider – ny livsstil

Et alternativ til 6/18 (6 timers spising og 18 timers hvile) er såkalt calorie restriction (CR).  Det er et spiseprinsipp som er basert på at man aldri spiser seg mett, men alltid nøyer seg med bare å spise to tredjedeler av det man egentlig vil ha. CR gir akkurat de samme helseeffektene og strålende resultater som 6/18.

Jeg og kona mi har i mange år foretrukket den siste metoden. Vi begynner dagen med væske (mest te), og inntar hovedmåltidet vårt ved lunsjtid – et måltid som mest ligner det som kalles 80/10/10, beregnet på å ligne det forfedrene våre spiste – 80 % grønt, 10 % plantefett (som avokado og olivenolje) og 10 % planteprotein (mest bønner, erter, linser, quinoa, nøtter, mandler og frø), ofte supplert med litt dyphavsfisk tilberedt på lav temperatur. Kveldsmåltidet inntas ved sekstiden, og er enten en salat eller en smoothie etter det samme prinsippet.

Etter min mening har gamle modeller som næringsmiddelpyramiden og tallerkenmodellen for lengst utspilt sin rolle. Det er på høy tid med nye pedagogiske modeller, kanskje noe som ligner 80/10/10? Slik mennesket har spist i mange millioner år og som genene våre har tilpasset seg til, før jordbruket ble introdusert for noen tusen år siden. Med vår livsstil velger vi alle ubevisst om vi vil være friske eller syke – og det er på tide at alle blir bevisste hva som gjelder. Antallet kronisk syke kommer i snitt til å tredobles frem mot år 2050, og det kommer ikke noe helsesystem i verden til å kunne bære. I USA er for eksempel Obamacare under stort press – de som aktivt jobber med helsen sin (og de er mange, faktisk i majoritet), vil ikke lenger betale for dem som «misbruker» den. Vi må, en gang for alle, lære å ta eget ansvar for helsen vår.

Mer fra Prof. Bengmark