Graviditet, amming, livsstil

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Hver gravid kvinne kan gi babyen sin en betydelig bonus i livet ved å leve ekstra sunt under graviditeten og i ammeperioden, og dessuten ved å amme ekstra lenge – lenge etter at barnet har begynt å spise. Morsmelk er noe helt unikt. Morsmelk inneholder nemlig et slags helsebringende fiber – oligosakkarider – som ingen har klart å syntetisere, og som heller ikke finnes i melk fra andre dyr, samt spesifikke laktobasiller som barnet gjerne tar til seg og bærer med seg for resten av livet.

Tidligere kjønnsmodning og økt fødselsvekt

Vår vestlige livsstil har ført til betydelige negative helsekonsekvenser for oss alle, og ikke minst for barna våre. Den medfører for de fleste av oss en betydelig redusert og dårlig fungerende tarmflora, som resulterer i en kronisk betennelse med etterfølgende kroniske sykdommer, noe som igjen ofte resulterer i en for tidlig død. Et eksempel på hvordan menneskeslekten forandrer seg, er at kjønnsmodningen hos både gutter og jenter nå inntreffer dramatisk mye tidligere, og dette med alle sine negative konsekvenser, både fysisk og psykisk.

Som professorene Jan Milsom (gynekolog) ved Sahlgrenska Akademien i Göteborg og Ola Söder (barneendokrinolog) på Karolinska i Stockholm påpeker, inntraff første menstruasjon hos unge jenter først ved 17 års alder frem til midten av 1800-tallet – ut fra et biologisk og genetisk perspektiv er dette sannsynligvis det som er riktig for menneskeslekten – homo sapiens. Siden 1850 og overgangen til industriprodusert og kalorikondensert mat har imidlertid alderen for første menstruasjon sunket radikalt, og ligger nå under 12 år – og ikke sjelden ved 10-årsalderen.

Det var først på midten av 1800-tallet av vi begynte å endre matvanene våre dramatisk og gå over til prosessert mat. I 1850 var gjennomsnittlig inntak av f.eks. sukker ½ kg per person per år – i dag er det mellom 40 og 50 kg per person per år dvs. 20 000–25 000 kalorier per år. Siden den gang har også inntaket vårt av dyrefett i form av kjøtt og flesk blitt fordoblet, og inntaket av meierivarer har faktisk økt mellom 25 og 50 ganger, samtidig som inntaket av planteføde og nyttige fettsyrer som omega-3 har sunket dramatisk.

Dagens mødre blir stadig mer overvektige, og de føder større og større babyer. Barnelegen Gunnar Meeuwisse, da i Lund og senere Karlskrona, fortalte meg en gang at man de siste hundre årene har måttet øke det man har ansett som normal fødselsvekt ikke mindre enn fire ganger – fødselsvekten blir beregnet ut fra gjennomsnittsvekt og spredning på vekten av «alle» nyfødte det året. Det kaller man «normal fødselsvekt», men det er naturligvis grovt misvisende. Det er rapportert at antall overvektige gravide i Sverige på slutten av 1900-tallet doblet seg på bare ti år, og har siden fortsatt å øke i samme takt.

Overvektige mødre har omfattende betennelse og føder fete barn

Den anbefalte vektoppgangen under graviditet skal holde seg under 15 kg, og helst være lavere. Men det ser ut til å bli stadig sjeldnere. Les gjerne mer her og her.

Nesten 75 prosent av alle overvektige kvinner angir graviditet som utløsende faktor til deres senere permanente overvekt. Mange kvinner synes å bruke graviditeten som en grunn til at de kan og skal (passe på å) spise betydelig mer enn vanlig – «spise for to» er et uttrykk som ofte høres. Faktorene som ser ut til å påvirke vektøkningen mest, er lav utdanning/inntekt, arvelighet, etnisitet og type sysselsetting (Mattsson LÅ, Ladfors L. Läkartidningen 2003;100:3959-3961)

I Storbritannia og Nord-Amerika – sannsynligvis også i Sør-Amerika – blir det født mye større babyer – de veier ikke sjelden 8–10 kg. Den høyeste fødselsvekten som er registrert, kommer fra Canada – en baby veide 12,5 kg. Den hadde nesten ikke immunforsvar og døde innen 24 timer. Man vet med sikkerhet at overvektige gravide kvinner har et høyt inflammatorisk trykk. Det manifesterer seg i frigjøring av en mengde proinflammatoriske faktorer som også rammer og faktisk «stresser» fosteret, til tross for at det tilsynelatende ligger så beskyttet i mors mage. Dette medfører at overvektige kvinner får en helt annerledes tarmflora, et svært redusert immunsystem og et dårlig stoffskifte.

Med store babyer følger et økt antall keisersnitt og flere forløsningsskader

Hos kvinner med høy BMI øker behovet for operative forløsninger, og komplikasjonsfrekvensen hos disse kvinnene er høyere ved både operative og normale forløsninger. For fosteret øker risikoen for fosterdød, misdannelser og makrosomi (fødselsvekt > 4500 gram). Av uforklarlig grunn har mødre med en annen autoimmun sykdom, cøliaki, lignende graviditetsproblemer, men de føder i stedet undervektige barn. En nylig publisert svensk studie fant at fedme, planlagt keisersnitt og gjentatte urinveisinfeksjoner under graviditeten var forbundet med økt risiko for om barnet utviklet cøliaki senere i livet – en prosess som ikke var like vanlig hos mødre med høyere alder og med høyere inntekt (Namatovu F et al. BMC Pediatr. 2016;16:77)

Kvinner med cøliaki utgjør en spesiell risikogruppe. En nylig publisert studie fra USA viser at disse kvinnene har en betydelig økt risiko for å utvikle obstetriske komplikasjoner – forkortet svangerskapstid / høyere hyppighet av for tidlig fødsel, dårlig fostervekst, høyere hyppighet av dødfødsler, og ofte barn med lav fødselsvekt. Man påpeker særlig at det er viktig at «disse kvinnene følges opp nøye», og at de holder en svært streng diett. (Saccone G et al Am J Obstet Gynecol. 2016;214:225-234.)

Påvirker barnets helse hele livet

Hvordan moren lever før og under graviditeten, samt under ammetiden, har stor innvirkning på barnets helse, ikke bare i barneårene, men hele livet ut. Det er hovedsakelig under de siste månedene av graviditeten, men også til en viss grad ammeperioden, hvor immunsystemet til barnet bygges opp og finkalibreres. Morens livsstil spiller en avgjørende rolle for kvaliteten på immunsystemet og barnets helse gjennom hele livet. Det er faktisk ikke bare et spørsmål om å avstå fra alkohol og tobakk – her kreves det en betydelig større innsats for å få et optimalt resultat – helt klart et liv som ligner det jeg beskrev i mine TOLV BUD.

Det var en engelsk professor i pediatri, David JP Barker, som i begynnelsen av 1990-tallet observerte at kroniske sykdommer senere i livet, som hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft, ikke bare oppstår som følge av livsstilen som voksen og ens genetiske disposisjon, men miljøet i livmoren og morens kropp spilte også en betydelig rolle. Han rapporterte at «Selv korte perioder med ‘stress’ for fosteret i livmoren kunne forandre, ødelegge og omprogrammere barnets immunsystem permanent og føre til varige forandringer i f.eks. blodtrykk, kolesterolmetabolisme, insulinrespons ved tilførselen av sukker samt en rekke andre metabolske, endokrine og immune parametere. «(The thrifty epigenotype hypothesis: Barker, D.J.P. Maternal Nutrition, Fetal Nutrition, and Disease in Later Life». Nutrition, 1992;13:807-813, Curr Opin Nephrol Hypertens 1997; 6:106-110)

Senere studier har bekreftet Barkers observasjoner. Man har også beregnet at denne innflytelsen utgjør cirka 25 prosent, mens cirka 70 prosent er avhengig av personens livsstil som voksen.

Blant flere viktige observasjoner som er gjort de senere årene, skal det også nevnes en norsk studie som beskriver hvordan barn med høy fødselsvekt har en tendens til å utvikle immunsykdommer, slik som diabetes type 1, dobbelt så ofte som barn med normal vekt. (Stene LC et al BMJ. 2001 Apr 14; 322(7291): 889–892).

Dette gjelder med stor sikkerhet også flere andre alvorlige sykdommer.

Allergi, ADHD og Asperger

Disse sykdommene kan knyttes til mødrenes livsstil i forbindelse med graviditet og amming. De finske forskerne Erika Isolauri og Seppo Salminen med medarbeidere rapporterte i 2003 en studie som viste hvordan de, ved å tilføre laktobasiller til moren under de siste graviditetsmånedene og barnet under de første 6 levemånedene, nærmest kunne halvere allergiforekomsten hos barn – som ble født i spesielt allergiutsatte familier.

De kom tilbake med en ny studie da barna hadde nådd pubertetsalderen, og denne studien viste faktisk at de med denne enkle behandlingen klarte å holde unna både ADHD og Aspergers sykdom, mens de barna som ikke fikk tilgang til denne behandlingen, utviklet disse sykdommene i ikke mindre enn 17 prosent av tilfellene.

Ettersom jeg i mange år har jobbet med synbiotikaen min og kjenner de fantastiske antiinflammatoriske egenskapene godt, ønsker jeg at alle blivende mødre skal få tilgang til Synbiotics, i hvert fall under morens siste graviditetsmåneder og barnets første levemåneder ved at moren smører brystvortene både før og etter amming, og gjerne også gi litt ekstra Synbiotics til den nyfødde.

Jeg ønsker også at de gjør alt de kan for å forbedre livsstilen sin. Hvis de ikke orker å følge alle de TOLV BUDENE, kan de i hvert fall prøve å spise mye grønt, og helst rått, og i tillegg gjerne avstår (foruten alkohol og røyking) fra mat som er kjent for å forårsake fedme, f.eks.: de tre fete P-ene (pasta, pizza, pastries – wienerbrød – og for den del også kaker), smør, ost og helst også melk, chips, saltede nøtter, hurtigmat og brus, sylter og marmelader, kokte varme rotfrukter som potet (men ikke de som kan spises kalde) ku- og svinekjøtt og tomatketchup.

Lykke til ALLE MØDRE med innsatsen for barnet og egen helse. Glem heller ikke å mosjonere og avstå fra stress.