Hvorfor velge å være syk når du har rett til å være frisk?

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Kronisk betennelse – moren til alle våre sykdommer

Ettersom all moderne forskning viser at noe som kalles for kronisk betennelse er startskuddet for de fleste, muligvis alle, sykdommer, tenker jeg å fokusere på det i dag. Det finnes mange måter som du selv kan bruke for å motvirke kroniske sykdommer som blant annet kreft, diabetes og Alzheimer, men for å klare dette kreves kunnskap.

For 15 år siden avsatte jeg mer enn ett år til å studere årsakene til alle kroniske sykdommer. Til min store overraskelse fant jeg ut at alle var de samme – samtlige kroniske sykdommer er søsken eller i det minste søskenbarn med hverandre. Det var da jeg forsto at mange, om ikke alle, kroniske sykdommer er forårsaket av den langvarige forsvarsreaksjonen og den utmattelsen av immunforsvaret som en kronisk betennelse innebærer.

La oss ta det fra begynnelsen. Hva er betennelse?

Begrepet betennelse har vært kjent i mange hundre år. Det kommer fra det latinske ordet inflammatio, som betyr brann. Det ble opprinnelig fremstilt som en beskrivelse av den endringen man ser når noe vev i kroppen utsettes for trusler i form av skade eller infeksjon. Tidlig beskrev man dens fem karakteristiske tegn: rødme (rubor), hevelse (tumor), smerte (dolor), lokal varmeøkning (calor) og nedsatt funksjon (functio laesa). Flere av disse funksjonene er effekter av at kroppen mobiliserer forsvaret sitt mot en skade og at den forsøker å innlede heling. Man lærte tidlig at de hvite blodcellene spiller en viktig rolle – så fort det oppstår en skade i vevet forlater de hvite blodcellene blodbanen for så raskt som mulig å begrense skaden/infeksjonen og stoppe spredningen fra skaden, ødelegge/spise opp bakteriene og restene av de skadede cellene (noe som kalles fagocytose). I dag vet man imidlertid at reaksjonen er mye er kompleks enn som så. Reaksjonen har fått navnet akutt fasereaksjon, og i dens spor følger ofte eksisterende vevsskader som f.eks. arrdannelse og sammenvoksinger mellom organer.

Men hva er da kronisk betennelse?

I den siste tiden har man oppdaget at noe vi kaller kronisk betennelse er en vanlig tilstand hos flertallet av oss fordi vi har gått bort fra våre forfedres livsstil og matvaner. Den kroniske betennelsen er, i motsetning til den akutte fasereaksjonen, spesielt diskret og ofte vanskelig å identifisere. Diskrete tegn på kronisk betennelse kan være: uforklarlig tretthet, søvnproblemer, hodepine, håravfall, tidlig grått hår, flass, kviser, uforklarlige utslag og rødme/rødhet på huden, tørre øyne, skjøre negler, munntørrhet eller ukontrollerbar spyttproduksjon, reduserte seksuelle funksjoner, uregelmessige menstruasjoner, uforklarlig kronisk forstoppelse eller faktisk også diaré, skjelettetavkalking, hyppige uforklarlige infeksjoner og influensa, gjentatte mentale depresjoner, uforklarlig tungpustethet, svette føtter og svette håndflater, med mer. Mange sykdommer som opptrer i tidlige barnestadier som allergier og bokstavsykdommer, for eksempel ADHD, viser også betydelig kronisk betennelse.

Medisinering gjør problemene ofte verre

Min oppfattelse er at symptomene nevnt ovenfor, som ofte er tegn på kronisk betennelse, burde fungere som en advarsel på at du bør forandre livsstilen din. Det er ikke uvanlig at personer med problemer av disse slag klager hos sin fastlege, noe som ofte resulterer i en resept på en medisin. I de fleste tilfeller hjelper dessverre ikke medisinsk behandling mot kronisk betennelse, men resulterer i stedet ofte i resept på ytterligere en eller flere medisiner. Og det må jo anses å være lite klokt, ettersom den mest effektive måten å komme kronisk betennelse til livs på er å forandre måten du lever på.

Uforandret livsstil fører ofte til en ond sirkel av sykdommer

Hvis man ikke forandrer sin livsstil og årsaken til at problemet er oppstått helt fra begynnelsen, fører det i stedet til flere sykdommer. Det kroniske inflammatoriske presset gjør rett og slett at et individ som har fått en kronisk sykdom har en vesentlig større risiko for å få en andre og en tredje sykdom. Etter flere år med kronisk betennelse oppstår ikke sjelden svært alvorlige kroniske sykdommer, som blant annet Alzheimer, diabetes, kreft og mange flere.

Hva vi derimot ikke har klart å finne en forklaring på enda er hvorfor sykdomsforløpet hos et individ begynner med kreft, hos en et annet med diabetes og hos et tredje med Alzheimer. Et positivt aspekt er imidlertid at mye taler for at en radikal omstilling av livsstil og matvaner ikke bare fører til å bekjempe den aktuelle sykdommen, men det kan også bryte den onde sirkelen av sykdommer som følger i hverandres spor.

Mange faktorer er avgjørende, men den største makten har du selv

Det er tusenvis, sannsynligvis titusenvis, faktorer som bidrar til utvikling av langvarig kronisk betennelse – alt fra hvordan din farfar hadde det da han ble født og vokste opp og hvordan din mor levde før og under graviditeten samt mens hun ammet (dvs i den perioden immunsystemet programmeres og kalibreres) – til hvordan du passer på ditt eget liv. Man mener at “dårlig” arv fra både din farfars og din mors livsstil bidrar til ca. 30% om du får kronisk sykdom senere i livet.

Det håpefulle ved dette er at du selv disponerer over ca 70% av dine helseressurser. På mange måter kan du altså selv velge om du vil være frisk eller syk. Dine verktøy er bl.a. hva du spiser og hva du unngår å spise og, ikke minst, riktig og tilpasset mosjon.

Det krever naturligvis utholdenhet, vilje og ofte omfattende egne innsatser. Men selv om det noen ganger føles slitsomt å trene og tilberede sunn mat, er det en inspirasjon å vite at livsstilsendringer, selv sent i livet, har vist seg å gi overraskende store utbytter – en reduksjon på minst 50% av sykdomsfrekvensen og en vesentlig forlengelse av levealderen. Kronisk betennelse begynner i tarmen og en fungerende tarmflora er grunnlaget for god helse.

 

 

Mer fra Prof. Bengmark