Kanskje er syntetisk avføring fremtidens løsning?

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Denne kronikken er en direkte fortsettelse av min kronikk Avføring helbreder best?

I denne fortalte jeg om de enormt fremgangsrike behandlingene med feces-transplantasjon (FMT) – gjentatt overføring av avføring fra donor til en syk person – som i økende grad er aktuelt. Myndighetene i flere land har imidlertid problemer med å akseptere metoden slik den nå er utformet – man kan nemlig, selv om det sjelden inntreffer, overføre sykdom i stedet for helse. Det finnes mye i avføring som man helst ønsker å slippe. Derfor krever myndighetene omfattende testing av både donor og vedkommendes avføring før det blir gitt tillatelse til overføring. FMT har også en håndtering som helsepersonell helst ikke vil drive med – tross alt oppleves oppslamming av avføring og overføring som «ekkelt» av de fleste, både personell og mottakere. Behovet er derfor stort for å finne alternative metoder som gir et likeverdig resultat, men som er behageligere og mye lettere å håndtere. En «syntetisk avføring» som er fremstilt i et laboratorium, er laget for å inneholde både effektive bakterier og rikelig med aktive fibre, og fremstår som et svært attraktivt alternativ. Slik syntetisk avføring kalles SYNBIOTICS – jakten på et slikt godt alternativ er det jeg har syslet med de siste 20 årene.

Problemet er større enn man tror – minst halvparten av befolkningen bærer på resistente stammer – og flere hundretusener dør hvert år både i Nord-Amerika og Europa.

Det er spesielt de som har et dårlig eget immunforsvar – eldre og kronisk syke – som rammes. Det ble nylig publisert en rapport fra en studie som omfattet ca. ti sykehjem i USA, og den gir et dagsbilde av virkeligheten. Pasientene får i gjennomsnitt antibiotika drøyt 2 ganger per år, og nesten halvparten (47 %) bærer på alvorlig antibiotikaresistens (1). Nesten alle pasienter lider av regelmessig tilbakevendende episoder av alvorlig diaré eller forstoppelse.

Annonse
Kjøp Velg helse - en bok av Stig Bengmark
  • Stigs beste råd for optimal helse
  • Alt om betennelse og tarmflora
  • Tips til det betennelsesdempende kjøkkenet

Fremgangsrike forsøk med probiotika når man er «nødt til» å gi antibiotika.

Det første forsøket på å behandle med såkalt «syntetisk avføring», dvs. en sammensetning av helsebakterier (men dessverre ingen fibre) som er satt sammen i et laboratorium, ble gjort på slutten av 1980-tallet. Allerede i 1989 rapporterte danskene Tvete og Rask-Madsen om en svært fremgangsrik behandling med en probiotisk komposisjon av tarmbakterier – for å erstatte FTM. De prøvde med stor suksess en blanding av 10 forskjellige tarmbakterier som ble dyrket frem i laboratoriet, på fem pasienter med resistent Clostridium difficile-infeksjoner (CDI), som alle ble friske etter behandling (2). Noen år senere prøvde man å gi probiotika til alle pasienter som man var «nødt til» å gi antibiotika. Det viste seg da at de som samtidig med antibiotikabehandlingen også fikk probiotika, bare hadde nesten halvparten så mange tegn på gjenværende alvorlige og dødelige C diff-bakterier i mage-tarm-kanalen (3). Lignende resultater ble rapportert året etter ved samtidig behandling med probiotika ved antibiotikabehandling av barn med ørebetennelse (4). I ytterligere en studie fikk bare 7 av 57 (12 %) antibiotikaindusert diaré hvis de samtidig ble behandlet med probiotika, sammenlignet med nesten tre ganger så ofte hos de 19 av 56 (34 %) som bare fikk antibiotika uten tilsetning av probiotiske bakterier (P=0.007). Å alltid gi probiotika til alle som behandles med antibiotika – en enkel, billig og effektiv metode – er imidlertid dessverre hittil ikke blitt noen allmenn praksis.

Hva er avføring?

Avføring er opptil 80 % vann, men av resten er mer enn halvparten tarmbakterier og fibre av forskjellige slag – men mest slike fibre som dagens alvorlig handikappede vestlige «avføringsorgan» ikke har klart å knekke. Sammensetningen i den komposisjonen som jeg jobber med, Synbiotic 2000, er laget for å etterligne avføring, dvs. inneholde rikelig med nyttige og effektive bakterier og også rikelig med sterkt bioaktive fibre, ofte kalt prebiotika. Det er ikke viden kjent, men det er bare en liten andel – mindre enn 10 % av det som på markedet kalles probiotika – som har noen som helst effekt. Mange produkter har faktisk motsatt effekt, og kun de som har gjennomgått omfattende prekliniske og kliniske tester, kan forventes å ha noen som helst effekt. Før man kjøper slike produkter, bør man alltid spørre etter slike studier. Det er faktisk slik at selv om de laktobasillene som produktet inneholder, har fått det eksakt samme navnet, så kan de ha helt ulike effekter – navnet på bakteriene er ikke alltid en garanti for forventet effekt.

Et svært lite mindretall av laktobasiller kan bryte ned og omsette «tøffe» fibre.

Lactobacillus plantarum, Lactobacillus paracasei subsp. paracasei og Pediococcus pentosaceus er kjent for å være best på å bryte ned tøffe nyttige fibre – jeg kaller dem TRIPPEL-P (alle navn begynner på P) – «the Champions league» of probiotics. Jeg har etter omfattende tester valgt at nettopp slike skal inngå i min synbiotika. En klassisk studie er svært interessant – den viste at nær 712 forskjellige laktobasiller ble studert, så var det bare fire stammer av laktobasiller som kunne bryte ned tøffe fibre, inkludert svært viktige oligofruktan-fibre (flein og inulin), og disse var flere stammer av Lactobacillus plantarum, Lactobacillus paracasei subsp. paracasei, Pediococcus pentosaceus og Lactobacillus brevis (5) – de første tre er valgt ut til å inngå i Synbiotics 2000. De som normalt ikke har tilgang til disse stammene i sitt avføringsorgan, får problemer fra mage-tarm-kanalen når de spiser slike fibre (se videre min kronikk om fiber).

Svært få laktobasiller kan eliminere resistente bakterier av typen Clostridium difficile (Cdiff).

Det viste seg under studien at bare tre stammer av 50 undersøkte kan ta knekken på alle de Clostridium-stammene som ble prøvd, nemlig en Lactobacillus plantarum og to stammer av Lactobacillus paracasei subsp. Paracasei. Da en internasjonalt anerkjent gruppe av mikrobiologer i Estland undersøkte evnen hos 50 stammer av laktobasiller til å «ta knekken» på 23 stammer av Clostridium difficile, fant de en stor variasjon i effektivitet.  Ikke mindre enn 27 stammer av laktobasiller viste seg å være totalt virkningsløse, 18 stammer hadde delvis effekt, mens som sagt bare totalt tre stammer, en Lactobacillus plantarum og to stammer av Lactobacillus paracasei subsp. Paracasei viste en 100-prosents fremgang (6). De stammene av Lactobacillus plantarum og lactobacillus paracasei som vi har valgt ut fra mer enn 500 laktobasillstammer, som vi har samlet, har nemlig vist unike antiinflammatoriske og antiinfektiøse egenskaper, og de inngår i Synbiotic 2000 etter å ha vært gjenstand for omfattende kliniske studier i mer enn 15 år.

Majoriteten av vestlige personer og ALLE som er fete, har fullstendig mistet sine Lb plantarum og Lb Paracasei.

Tidligere undersøkelser viser klart at vår sammensetning av tarmbakterier i økende grad blir «fattigere» med økende overgang til industrielt fremstilt og sterkt prosessert mat. I mer enn femti år har vi visst at de fleste av oss allerede har mistet våre betydningsfulle fiberfordøyere/fibernedbrytere som f.eks. Lb plantarum og Lb paracasei. En undersøkelse som ble gjennomført i 2012, viser at «svekkelsen» av tarmfloraen fortsetter, og at hoveddelen av undersøkte franskmenn i dag hadde mistet flere arter av stammer av laktobasiller, og særlig Lactobacillus plantarum og Lactobacillus paracasei. Personer med fedme har faktisk fullstendig mistet sine plantarum, og hos minst 90 % av de fete individene også Lb paracasei (7).

Synbiotic 2000 består i store doser av fire betennelsesdempende laktobasiller og store mengder bioaktive fibre.

Synbiotic 2000 inneholder fire laktobasiller som er valgt ut for sine egenskaper til å slå maksimalt ned på betennelse, nemlig: Lactobacillus plantarum 2362, Lactobacillus paracasei sbsp. Paracasei, Leuconostoc mesenteroides 32-77:1, Pediococcus pentosaceus 5-33:3. Dessuten inneholder denne sammensetningen 10 gram av følgende fibre, hvorav én er for spesielt tøffe fibre: betaglukan, inulin (tøff), pektin og resistent stivelse. Mitt håp er at Synbiotic 2000 skal gi like gode resultater som fekal mikrobiell transplantasjon – FTM – og dermed kunne bli en bekvem og hygienisk erstatning for denne tidkrevende og ikke alltid godt mottatte behandlingsformen.

Fekal transplantasjon har hatt stor fremgang ved svært alvorlige sykdommer – nå gjelder det å vise at Synbiotic-behandling har de samme effektene.

Interessen er nå stor for å prøve Synbiotic ved alle de kroniske sykdommene der FLT har hatt suksess – som f.eks. autisme, diabetes type 2, fedme, Hashimoto struma, idiopatisk trombocytopenisk purpura, inflammatoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt), irritabel tarm-syndrom (IBS), kronisk fettlever (NAFLD), kronisk utmattelsessyndrom, metabolsk syndrom, multippel sklerose, myoklon dystoni, Parkinsons sykdom, psoriasis, revmatoid artritt og Sjøgrens syndrom. Jeg ser frem til å få fortelle om dem i min kronikk den første mandagen i desember.

Synbiotics kan også tilføres som klyster.

10 pasienter med alvorlig betennelse i den nedre tykktarmen (distal kolitt) ble behandlet med klyster med Synbiotic. De ble deretter fulgt i 3 uker, når samtlige manifestasjoner av sykdommen forsvant – trengsel til avføring, antall episoder av diaré, nattlige diareer, blod i avføringen. Også konsistensen på avføringen ble radikalt forbedret.

Litteraturhenvisninger:

  1. Hood K et al. Health Technol Assess. 2014;18:1-84.
  2. Tvede M, Rask-Madsen J.. 1989;1:1156-1160.
  3. Plummer S. Int Microbiol. 2004;7:59-62.
  4. Kotowska M et al. Aliment Pharmacol Ther. 2005;21:583-590.
  5. Müller M, Lier D. J Appl Bact1994;76:406-411.
  6. Naaber P et al. Med Microbiol 2004;53:551-554.
  7. Million M et al. Int J Obes (Lond). 2012;36:817-825.

Mer fra Prof. Bengmark