Kronisk betennelse og sykdom begynner i tarmen

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Matens grad av raffinering avgjør hvor den tas opp av kroppen

All mat vi spiser, forlater før eller siden tarmen og går inn i blodet for transport til cellene i kroppen. Alt vel så langt. Spørsmålet er bare hvor i tarmen maten tas opp – allerede i tynntarmen eller 3–4 timer senere i tykktarmen?

Jo lenger maten blir værende i tarmen, desto bedre, og det er matens grad av raffinering som avgjør hvor den tas opp av kroppen. Mat som er blitt behandlet industrielt, enten allerede av næringsmiddelindustrien eller – enda vanligere – i ens eget kjøkken, er så bearbeidet at den tas opp allerede høyt oppe i tynntarmen. Og det er ikke til fordel for kroppen.

Den uraffinerte maten derimot – rå frukter, grønnsaker og rotfrukter – er så tungfordøyelig at det meste av den transporteres den 3–4 timer lange veien ned til tykktarmen, der den brytes ned av tarmfloraen (mikrobiota). Dette er alltid ønskelig. I flere millioner år har denne veien vært helt dominerende, og ca. 80 % av den maten som da ble spist, ble tatt opp i kroppen på denne måten.

Så hvorfor er det bedre at maten tas opp i tykktarmen?

Når den uraffinerte og mer tungfordøyelig maten når tykktarmen, gir den også næring til en omfattende, helsebringende flora av godartede bakterier og gir floraen av godartede bakterier mulighet til å formere seg. Dette gjør at floraen av godartede bakterier kan utføre sine livsviktige funksjoner som er absolutt nødvendige for optimal helse:

  • Undertrykk eventuell dominans av ondartede, sykdomsbringende bakterier. Hvis de ondartede bakteriene i stedet får dominere uforstyrret, sender de inn gifter i kroppen eller tar seg til og med inn i kroppen selv. Der skaper de betennelse og medfølgende fedme og akutte og kroniske sykdommer.
  • Stimuler immunforsvaret. Størsteparten av immunforsvaret sitter i tarmene – her produseres hoveddelen av kroppens immunglobuliner, og her «utdannes» immuncellene i kroppen for funksjon rundt om i kroppen.
  • Frigjør nyttige stoffer fra de plantene vi spiser, f.eks en mengde korte fettsyrer, aminosyrer, vitaminer og antioksidanter, som tas opp og kommer kroppen til gode.
  • Tilfør kroppen energi bl.a. i sukker, men nå i takt med kroppens behov – «slow release» – i stedet for på den sjokkartede måten som skjer når sukkeret spises som raffinert, og da tilføres i store mengder høyt oppe i tynntarmen.
Annonse
Kjøp Velg helse - en bok av Stig Bengmark
  • Stigs beste råd for optimal helse
  • Alt om betennelse og tarmflora
  • Tips til det betennelsesdempende kjøkkenet

Hvorfor er det så ille at maten tas opp allerede i tynntarmen?

Hvis maten i stedet tas opp allerede i tynntarmen, går man glipp av alle helsefordeler ovenfor. Dessuten er det forbundet med mange ulemper som på lang sikt er direkte livstruende, siden det:

  • Anstrenger fordøyelsesorganer sterkt, f.eks. lever og bukspyttkjertler, som tvinges til å arbeide under høytrykk for å bli kvitt overskuddet av sukker i blodet så fort som mulig. Dette er svært skadelig for kroppen og cellene.
  • Skaper kronisk betennelse og bidrar langsiktig til fedme og kroniske sykdommer, særlig diabetes og Alzheimers.
  • Gir en tarmflora som fungerer dårlig og nedsatt immunforsvar med medfølgende vanlig forekomst av forkjølelser og andre akutte og kroniske sykdommer.

60 % av maten vi spiser i dag, tas opp i tynntarmen

At den moderne maten, der ofte industrien og/eller ens eget kjøkken allerede har gjort det arbeidet som i flere millioner år ble utført av tarmbakteriene våre, tas opp allerede høyt i tynntarmen, er med andre ord ikke bra i det hele tatt. Mens denne snarveien bare ble utnyttet av en brøkdel – mindre enn 15 % – av den maten forfedrene våre spiste, er den i dag blitt hovedveien inn for all den sukkerholdige og sukkerlignende maten som vi får i oss – så mye som 60 % av maten vi spiser i dag, tas opp allerede i tynntarmen.

For optimalt opptak i tykktarmen burde man i stedet spise etter 80/10/10-modellen – 80 % rå grønnsaker, 10 % vegetabilsk fett og 10 % vegetabilske proteiner. Dette er til stor fordel for beskyttelsesbakteriene i magen.

Mer fra Prof. Bengmark