Kroniske sykdommer – Verdens vanligste dødsårsak

I slutten av 2022 publiserte Verdens helseorganisasjon WHO en rapport om kroniske sykdommer (også kalt ikke-smittsomme sykdommer eller livsstilssykdommer). Statistikken viser blant annet at 74 % av alle dødsfall i verden er forårsaket av kroniske sykdommer, men budskapet deres er klart – de fleste av dødsfallene kan forebygges.  

I motsetning til for eksempel infeksjoner, er ikke kroniske sykdommer smittsomme og de avhenger av en kombinasjon av genetikk, fysiologiske faktorer, miljø og livsstil. De fire viktigste typene kroniske sykdommer er hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes. Til sammen krever de ca. 41 millioner liv hvert år, noe som tilsvarer 74 % av alle dødsfall, ifølge den siste WHO-rapporten. Eldre har størst risiko for å bli rammet, men ca. 42 % av dødsfallene er personer under 70 år, hvorav de fleste er i lav- eller mellominntektsland. [1] I tillegg lever flere millioner mennesker med minst én kronisk sykdom over lengre tid, noe som for mange forringer livskvaliteten betydelig.

På den annen side fremhever rapporten at flertallet av sykdomstilfellene kunne vært forebygget gjennom en endring av adferd som utgjør risikofaktorer. Det vil si usunt kosthold, fysisk inaktivitet, tobakksbruk og skadelig inntak av alkohol. Denne atferden påvirker de biologiske risikofaktorene som høyt blodtrykk, høyt blodsukkernivå, forhøyet kolesterolnivå, overvekt og fedme. Dårlig luftkvalitet er også oppført i rapporten som en risikofaktor, men det er dessverre vanskeligere å påvirke selv.

Hvordan ser situasjonen ut i verden i dag?

17,9 millioner mennesker dør årlig av hjerte- og karsykdommer som hjerneslag eller hjerteinfarkt, noe som betyr at det er den dødeligste typen kronisk sykdom. Derimot anslås det at 86 % av dødsfallene kunne ha vært forhindret – utelukkende ved å jobbe forebyggende med risikofaktorene og behandling. Kreft er den kroniske sykdommen som forårsaker nest flest dødsfall (9,3 millioner), etterfulgt av kroniske luftveissykdommer (4,1 millioner) og diabetes (2 millioner).  Selv i disse tilfellene kunne en stor andel vært forhindret.

WHOs statistikk viser også at 1 av 3 kvinner, 1 av 4 menn og 80 % av ungdommer ikke er fysisk aktive nok. [2] Overvekt [3] har nesten tredoblet seg siden 1975, og i dag anslås 39 % av verdens voksne befolkning å være overvektig. I de fleste land forårsaker faktisk fedme og overvekt flere dødsfall enn det undervekt gjør. WHOs rapport trekker også frem trenden som professor Stig Bengmark belyser i sin bok Velg helse! (2018) – at overvekt, som tidligere har vært et problem begrenset til høyinntektsland, nå også øker i lav- og mellominntektsland.

Kroniske sykdommer i Norge

I Norge har sykdomsbildet endret seg mye de siste 200 årene. På 1800-tallet var tuberkulose og andre smittsomme sykdommer den primære trusselen mot den norske folkehelsen. Siden har det skjedd et skifte og i dag er det kun ikke-smittsomme sykdommer som klassifiseres som folkesykdommer. Ifølge WHOs statistikk står kroniske sykdommer for 87 % av alle norske dødsfall. Av disse er 28 % forårsaket av kreft, 25 % av hjerte- og karsykdommer, 8 % av kronisk lungesykdom og 2 % av diabetes.

En positiv trend er at sannsynligheten for tidlig død (<70 år) som følge av kroniske sykdommer er gått ned med 5 prosentpoeng i Norge siden år 2000. Mer bekymringsfullt er det imidlertid at over halvparten av den voksne norske befolkningen er klassifisert som overvektig, noe som betyr at Norge ligger over det globale gjennomsnittet. Andelen har også økt hvert år.

Velg helse

WHO understreker i sin rapport at vi i stor grad kan redusere risikoen for å lide av kroniske sykdommer ved å endre livsstil og kosthold, noe som samsvarer godt med professor Stig Bengmarks budskap – at du selv kan velge helse! Vårt beste råd til deg som leser er å se informasjonen fra rapporten som noe positivt. Det bekrefter at du har alle muligheter til å ta styringen over ditt eget velvære. Et godt utgangspunkt er å fokusere på de tre pilarene: rikelig med trening, stresskontroll og et sunt kosthold, noe du kan lese mer om i Stigs kronikker.

Les også Stigs kronikk om kroniske sykdommer: Hvorfor velge å være syk når du har rett til å være frisk?

OBS: Dødsstatistikken er basert på årene 2000–2019, altså før covid-19-pandemien.

[1] Basert på statistikk fra 2000–2019, som er før Covid-19-pandemien.

[2] Fysisk inaktivitet defineres som <150 minutters trening med middels intensitet eller <75 minutter med høy intensitet per uke for voksne, og 60 minutters trening med middels til høy intensitet per dag for unge.

[3] WHO definerer overvekt som BMI >25 kg/m²

Referanser:

Folkhälsomyndigheten (u.å.). Folksjukdomar. Hämtad 1 december, 2022, från folkhalsomyndigheten

Invisible numbers: the true extent of noncommunicable diseases and what to do about them. Geneva: World Health Organization; 2022. Licence: CC BY-NC-SA 3.0 IGO.

Store norske leksikon (4 januari, 2019). Folkesykdommer. Snl

World Health Organization, (2022). Noncommunicable Diseases Data Portal. Hämtad December 1, 2022, från NCD-Portal

 

Mer fra Helse