Nei takk til mais og hirse – det finnes bedre

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Av alle planter er kanskje mais den som planteforedlerne har ødelagt aller mest. Det er også den planten som oftest blir ødelagt av GMO.

En gang i tiden var maiskolben svært liten og inneholdt mye mer av mange ulike næringsstoffer enn det dagens «overforedlede» mais gjør. Som vanlig var det grådighet og kravet om økt avkastning som drev utviklingen til det produktet vi har i dag. I dag er mais etter min mening ubrukelig som mat for mennesker. Jeg skulle helst sett at det ikke engang ble brukt til dyrefôr – særlig for miljøets skyld. Hvert år raseres store arealer regnskog for å tilfredsstille behovet for mais som dyrefôr, hovedsakelig innen kjøtt- og melkeproduksjon.

Verdens produksjon av mais er allerede svært stor, og den er beregnet å øke raskt, også i årene som kommer – til stadig større skade for miljøet. En drastisk reduksjon av etterspørselen etter kjøtt og meierivarer er faktisk det eneste som kan stoppe denne utviklingen.

Tomme kalorier – ingenting annet!

Maismel er, i likhet med rismel og potetmel, bare tomme kalorier – søppelmel – som vi alle gjerne kan avstå fra. Alle disse melsortene har uakseptabelt høy GI:

Mais og maisprodukter:
Maismel 97, maisbrød 92, cornflakes 121, maischips/nachos 105, popcorn 79

Ris og risprodukter:
Riskaker 117, risnudler 131, hurtigris 128, råris 81, puffet ris 132

Potetprodukter:
Chips 77, potetmos 118, potetmel 110

Uventet og til min store skuffelse taler mye for at man også bør unngå en annen kornsort, en kornsort som mange dessverre oppfatter som sunn: hirse. Hirse er tvilsomt av flere grunner:

• Det har en relativt høy GI – 101.
• Det inneholder rikelig med saponiner, kjent for å føre til økt tarmlekkasje og dermed at tarmen slipper ut gifter, f.eks. bakterietoksiner som endotoksin, men faktisk også rester av eller t.o.m. hele bakterier.
• Det er rikt på fytinsyre/fytat – et stoff som er kjent for å binde nyttige mineraler som jern, kalsium, sink og magnesium – og minsker dermed kroppens evne til å ta opp viktige mineraler.
• Det fremholdes også som en ulempe at hirse har et svært lavt innhold av det viktige mineralet jod.

Mais – verstingenes versting

Mais er svært kaloririkt, og ofte tilsetter man store mengder sukker. En studie av kaloriinnholdet i kinopopcorn på Londons mange kinoer viste at alle eskene/posene unntatt én inneholdt mer enn 1000 kalorier – dvs. en mengde kalorier som tilsvarer halvparten eller mer av det anbefalte daglige kaloriinntaket til f.eks. en femtenåring. Mengden sukker som ofte blir tilsatt, øker faktisk ikke bare mengden kalorier, men bidrar også til maisens evne til å indusere økt betennelse i kroppen. Dessverre er det også slik at popcorn ikke lenger bare spises av barn og voksne på kino, men faktisk ganske ofte hjemme i TV-sofaen – i mange familier er det et høyt verdsatt innslag i bl.a. fredagskosen.

Mais er rikt på proteotoksinet zein – mer kjent som en ingrediens for fremstilling av plaster

Men det er ikke kaloriinnholdet som gjør mais til en «versting» – den egenskapen har også mange andre matvarer. Nei, det som gjør mais til en versting, er innholdet av et gluten- og kaseinlignende proteotoksin, kalt zein. Zein er ganske ukjent i helsekretser, men desto mer velkjent i plastindustrien. Zein blir blant annet brukt til å produsere diverse plastprodukter, f.eks. for belegg for å hindre lekkasje i pappkopper, for tetting av stoffer, til produksjon av knapper og, akkurat som gluten tidligere, til lim.

Zein i kosten har vist seg å ha en katastrofal innflytelse på aktiveringen av signalstoffer, spesielt serotonin og melatonin, og faktisk også epinefrin og dopamin – som alle går under begrepet monoaminer. Zein blokkerer kroppens evne til å lagre den essensielle aminosyren tryptofan i cellene, særlig i hjernecellene. En essensiell aminosyre er et stoff som kroppen ikke klarer å produsere selv, men som må tilføres via kosten.

Det er rikelig med tryptofan i bl.a. linfrø, bokhvete, bananer, surkirsebær og mørk sjokolade. Det er velkjent at for at tryptofan skal fungere optimalt i kroppen, så kreves det også bl.a. rik tilgang på mineraler som magnesium og vitaminer som vitamin B6. Kilder til disse er:

Monoaminer som serotonin og melatonin er ytterst viktige for velværet

Serotonin – «den rolige sjelens signalstoff» – og melatonin – «døgnrytmens og søvnens signalstoff» – dannes blant annet i hjernen. Det er godt kjent at aktiveringen av disse monoaminene svikter ved flere nevropsykiatriske tilstander.

En svært interessant studie på dyr viser at lagringen av det viktige stoffet tryptofan i cellene reduseres kraftig av ulike proteotoksiner: svært kraftig av zein, påfallende av gluten (hvete, rug og korn) og kasein (meierivarer), men ubetydelig av laktoalbumin. Inntak av planteproteiner derimot har en positiv virkning, om enn ganske ubetydelig. Redusert tilgjengelighet av tryptofan i hjernen følges alltid av tilsvarende reduksjoner i syntese/aktivering av de «livsviktige» signalstoffene.

Det er observert sviktende monoamin-funksjon ved bl.a. flere ulike nevropsykiatriske tilstander

Mangel på eller dårlig balanse av monoaminer – spesielt i hjernen – er faktisk velkjent ved en rekke nevropsykiatriske sykdommer, f.eks. depresjon, ADHD, schizofreni, Parkinsons sykdom m.fl. – sykdommer som dessuten er sterkt assosiert med dårlig tarmfunksjon (forårsaket av dårlige matvaner) og dårlig opptak av en mengde ulike stoffer, bl.a. vitamin D, vitamin K og tryptofan. Mitt håp er at vi i fremtiden kan rekondisjonere tarmfloraen med min synbiotika, noe som vil bidra til økt frigjøring av viktige stoffer som magnesium, forskjellige vitaminer og særlig tryptofan, og derigjennom forbedre situasjonen betydelig.

Jeg er overbevisst om at vi alle har godt av å avstå fra mais, maisprodukter og sikkert også hirse. Det bør særlig gjelde dem som har nevropsykiatriske sykdommer, og kanskje aller mest de som har bokstavsykdommer. Amfetamin, som ofte brukes i behandling av ADHD, har en molekylær struktur som faktisk minner mye om tryptofan – kanskje har den mest effekt som tryptofan-erstatning.

Det nyttige sitter i skallet

At forholdet mellom skall og mel er høyt, er viktig – det er hovedsakelig i skallet at alle næringsstoffene sitter. Melet er mest tomme kalorier, så det vil vi ha så lite som mulig av.  I Mariannes og mitt kjøkken er f.eks. mais, hirse og ris «forbudt» Glutenrikt og overforedlet rug, hvete og bygg er også utelukket. Vi har lenge brukt bl.a. mye quinoa og bokhvete. Men dessverre ser vi også planteforedlernes spor på disse – særlig quinoa har blitt mer «melete» de siste årene. Nå marsjerer forfedrenes korn inn med stormskritt – ADT-konsortiet med Amarant, Durra, Teff – urkraft! Vi, mennesker, homo sapiens, kommer opprinnelig fra Afrika, og nå, noen tusen år senere, kommer også forfedrenes kornsorter til oss.

Kjære planteforedlere, vi vet at dere allerede i dag også har kastet dere over disse kornsortene, men vi må be dere: La dem være i fred, for vår helses skyld.

Referanse:
• Choi S et al Physiol Behov 2009;98:156-162