Resistente bakterier vil være farligere enn kreft i år 2050

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

For bare noen tiår siden var euforien stor i medisinske kretser. Som det fremgår av bildet under, hadde alvorlige sykdommer som ble forårsaket av forskjellige infeksjoner, bl.a. tuberkulose og kjønnssykdommer som syfilis osv. (alt over den røde linjen på bildet nedenfor), blitt bekjempet med suksess i løpet av det siste århundret.

Men nå ser det ikke like håpefullt ut lenger. Allerede i dag dør hvert år ca. 50 000 mennesker bare i USA og EU av infeksjoner som det fremdeles mangler effektiv behandling for. De bakteriene som forårsaker disse infeksjonene, har nemlig skapt seg et totalt herredømme gjennom å utvikle full motstandskraft – resistens – mot akkurat de legemidlene som for ikke lenge siden skapte en medisinsk fremgang uten like.

Hvis man sammenligner med kreft – jordens vanligste årsak til for tidlig død (bare i f.eks. USA mer enn 550 000 hvert år) – er det i dag mindre enn 5 % som dør av ettervirkninger av resistente bakterier. Slik kommer det ikke til å være så mye lenger – med mindre et mirakel skjer. Selv om antallet dødsfall i kreft på jorden antas å tredoble seg innen år 2050, regner man med, slik det ser ut i dag, at dødeligheten av infeksjoner som er forårsaket av resistente stammer, på dette tidspunktet kommer til å ha passert kreft som den ledende dødsårsaken på jorden. Da regner man nemlig med at det hvert år vil dø 10 millioner mennesker på jorden som følge av infeksjoner som det mangler en kur for, noe som kommer til å påføre samfunnet enorme kostnader – 100 billioner dollar i utgifter for «nytteløs» behandling og uteblitte inntekter fra dem som dør.

WHO gjør tafatte forsøk på å redusere konsekvensene

WHO har i et desperat forsøk på å minske økningen av antallet tilfeller av resistente stammer utarbeidet en plan som nylig ble vedtatt av den 68. generalforsamlingen. Dessverre mangler den fullstendig noen som helst nye og radikale forslag – den gjentar bare det som allerede er kjent og som hittil har vist seg ganske virkningsløst, som:

  • å forbedre forebyggingen av infeksjoner på sykehus og helsestasjoner
  • å skrive ut antibiotika bare når det virkelig er absolutt nødvendig
  • aldri å skrive ut sterkere antibiotika enn virkelig nødvendig

Ifølge rapporten må politikerne i medlemsstatene spesielt sørge for at:

  • utviklingen av resistente stammer følges bedre opp enn det som skjer i dag
  • forebyggingen av infeksjoner og kontroll av fremveksten prioriteres bedre enn i dag
  • bruken av medisiner, spesielt antibiotika, blir bedre regulert i loven enn det tilfellet er i dag
  • allmennheten blir mer klar over problemet med antibiotikaresistens
  • på forskjellige måter støtte og verdsette innovasjon med det mål å skape nye initiativer til forebygging og behandling av resistente stammer
  • mer enn i dag støtte utviklingen av nye diagnostiske hjelpemidler, vaksiner og andre nye behandlingsmetoder
Annonse
Kjøp Velg helse - en bok av Stig Bengmark
  • Stigs beste råd for optimal helse
  • Alt om betennelse og tarmflora
  • Tips til det betennelsesdempende kjøkkenet

Nyoppdaget folk gir nytt perspektiv

2009 fant man et folk i de mest utilgjengelige delene av Amazonas i Venezuela – en gruppe som med aller største sannsynlighet ikke har vært i kontakt med noen mennesker siden de kom til Sør-Amerika for mer enn 11 000 år siden. Et medisinsk team besøkte dem ganske snart og gjorde omfattende medisinske undersøkelser. De var fremsynte nok til også å ta prøver av tarmfloraen hos denne befolkningen, kalt yanomami. Tarmfloraen er nå blitt undersøkt i detalj, og en forskningsrapport er nylig blitt publisert (Clemente et al. Sci. Adv. 2015;1). Helt overraskende viser det seg at disse individene har en 40 % mer omfattende tarmflora enn noe annet kjent folkeslag, noe som tyder på at omfattende deler av tarmfloraen er blitt utryddet i sivilisasjonsprosessen – kanskje mange av dem som er viktigst for helsen?

Bl.a. har man svært overraskende funnet ut at disse individene ikke har mindre enn et trettitall bakterier med antibiotika-resistente gener. Kanskje hadde bakteriene til forfedrene våre, som forsvarte individene mot giftstoffer i omgivelsene, antibiotika-egenskaper? Kanskje er det en forutsetning for fremgang med antibiotika at disse bakteriene har rukket å bli utryddet? Og hvis det er tilfellet, er kanskje muligheten til å bruke antibiotika bare en historisk parentes?

I flere millioner år var ens egen bakterieflora den eneste beskyttelsen mot sykdom

Jeg anser at den behandlingen som burde være mest nærliggende, er å rekondisjonere den dårlig fungerende tarmfloraen – tilførsel av pro- og synbiotika er et risikofritt og svært lovende alternativ. I mer enn 30 år har jeg samarbeidet med kolleger jorden rundt i forsøk på å erstatte farlige antibiotika med totalt risikofrie pro- og synbiotika – av helsemyndighetene erklært som GRAS (Generally Regarded As Safe). Dette har ført til et produkt for tarmrekondisjonering – Synbiotics 2000 – som med stor fremgang er blitt prøvd på alvorlig syke i intensivpleien, ikke minst de som gjennomgår transplantasjon, mest lever, men også benmarg, ved alvorlige ulykker osv., og som har vist seg å redusere forekomsten av infeksjoner kraftig. Nå skal den også prøves på ADHD, akutt psykose og som supplement ved dialysebehandling.

 

En ung mann som gjennomgikk benmargstransplantasjon, og som nektet å ta antibiotika, var den første som prøvde Synbiotic 2000 i stedet. Det er verdt å huske på at han ble behandlet med levende bakterier i en situasjon da hans eget immunsystemet var fullstendig utslukket. I perioden etter behandlingen var det ikke noe å bemerke, og han dro hjem på rekordtid.

Mikrobiolog og professor Val Edward-Jones, sjef for forskningsutvikling ved Universitetet i Manchester, hjalp meg for 10 år siden med å se på Synbiotics effekt på resistente bakterier i laboratorium, som hun beskrev som omfattende (se bildet).

En vanlig antibiotikakur ødelegger 90 % av tarmfloraen

Det er en skremmende informasjon at våre mest brukte og populære legemidler, antibiotika, faktisk bidrar til utviklingen av de alvorlige sykdommene som så raskt øker i Vesten og over hele jorden: allergier, ofte astma og hudeksem, men også fedme, diabetes, Alzheimer og forskjellige typer av kreft.

Det er hittil nesten overhodet ikke blitt tatt med i betraktningen at den allerede alvorlig uttynnede floraen av tarmbakterier hos det moderne mennesket, kanskje i motsetning til hos forfedrene våre, dårlig tåler tilstedeværelsen av kjemikalier, og selvsagt spesielt slike som er blitt fremstilt for å ødelegge bakterier, f.eks. antibiotika. Man har faktisk regnet ut at en vanlig antibiotikakur i snitt ødelegger 90 % av tarmfloraen (mikrobiota) og da bl.a. immunfunksjoner, gallemetabolisme og produksjon av viktige hormoner som prostaglandiner og steroider (Caetano L et al. Antimicrob Agents Chemother. 2011;55:1494-1503) – og det tar ofte flere år før tarmfloraen og tarmfunksjonen gjenopprettes.

Kreftmedisiner har dessverre de samme effektene – kjemoterapimedisiner reduserer tarmfloraen ca. 100 ganger, og de spesielt følsomme aerobe bakteriene ca. 10 000 ganger (de elimineres fullstendig). Dessuten øker innholdet i tarmen av mer motstandsdyktige ondartede og sykdomsfremkallende bakterier, ofte kalt gramnegative bakterier, ca. 100 ganger (Van Vliet MJ et al. Clin Infect Dis 2009;49:262-270). Også vanlige medisiner som brukes hver dag, som blodtrykks- og søvnmedisiner, setter sine dystre spor i tarmfloraen. En studie som ganske nylig ble publisert (Nonzee V et al J Med Assoc Thai 2012;95:96-104), viser at vanlige blodtrykksmedisiner gir dysbiose (en dårlig fungerende tarmflora), men at den også reduserer produksjonen av det viktige slimhinnebeskyttende mukuslaget (slim).

Vær alltid forsiktig med legemidler – de reduserer alltid immunsystemet ditt

Også vanlige medisiner mot magesår som man kjøper uten resept på apoteket, påvirker tarmfloraen – hvis de f.eks. brukes under graviditet, øker fosterets risiko for senere i livet å få astma markant (Andersen AB et al. Aliment Pharmacol Ther 2012;35:1190-1198). Nylig publiserte studier fra India viser at hvis f.eks. en diarésyk behandles med antibiotika, blir individets motstandskraft betydelig nedsatt, og tiden til neste diaréepisode blir betydelig forkortet (Rogawski ET et al Int J Epidemiol. 2015 E-pub). En annen nylig publisert undersøkelse (Boursi B et al Eur J Endocrinol 2015;172:639–648) viser at for hver antibiotikakur som et individ gjennomgår, øker risikoen for å få diabetes senere betydelig: 2–5 kurer i livet med 8 % (hvis quinoloner 15 %), og mer enn 5 kurer i livet med 23 % (hvis quinoloner 37 %). En annen undersøkelse viser at hvis du tar opptil 18 søvntabletter per år, øker risikoen for for tidlig død 3,6 ganger, med mellom 18 og 132 søvntabletter per år øker den 4,4 ganger, og hvis du tar mer enn 132 tabletter per år, øker den med ikke mindre enn 5,3 ganger (Kripke DF et al BMJ Open 2012:2).

Bakterienes yndlingsmat – plantefibre

Vårt største helsedilemma er at vi har sluttet å spise den mengden og den sorten mat som beskyttelsesbakteriene våre vil ha. Det må sies som det er – det er dette som gjør oss så syke – og verre spår man at det bli. Det er fiber og atter fiber som gjelder.

I min kronikk om fiber diskuterte jeg betydningen av plantefibre for at beskyttelsesbakteriene våre skal overleve og vokse over tid. Det er også derfor jeg har utstyrt min probiotika med 10 gram fibre – 2,5 gram av fire forskjellige sorter: betaglukaner, inulin, pektin og resistent stivelse. Helst ville jeg ha tilsatt mye mer, men får nøye meg med å påpeke hvor viktig det er at konsumenten spiser mye, mye fiber. Effekten blir det man gjør den til.

Jeg påpekte bl.a. at helsemyndigheter i flere vestlige land anbefaler et inntak av fiber som tilsvarer 25–35 gram per dag, noe jeg synes er altfor lite. Men sannheten er at mennesker i f.eks. USA og Vest-Europa i dag bare spiser halvparten så mye – 15–20 gram – noe som er en katastrofe. Husk at de menneskene som har den beste tarmfloraen på jorden, daglig konsumerer planter som tilsvarer opp mot 150 gram ren fiber hver dag.

Hedre tarmbakteriene dine, og måtte det gå deg vel og måtte du leve lenge på jorden

To altoverskyggende regler for optimal helse gjelder:

  • Tilfredsstill helsebakterienes daglige behov for store mengder fiber
  • Reduser/utelukk alle giftstoffer, både dem som giftbakteriene i kroppen danner, som endotoksin, og dem som tilføres utenfra, alt fra kjemikalier til legemidler.

Siden finnes det noen regler til – mine tolv bud.

 

Mer fra Prof. Bengmark