Skal man spise kjøtt eller ikke?

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Kjøtt, helse og miljø

Et av de vanligste spørsmålene jeg får, er om man skal spise kjøtt eller ikke. Og spørsmålet er ikke helt enkelt å besvare.

Vi er personlig ikke helt veganere, mest fordi de vitenskapelige bevisene for å avstå fullstendig fra kjøtt faktisk ikke er sterke nok. Mye avhenger nemlig av hvordan dyrene fôres, hvordan kjøttet behandles og hvor mye vi spiser. For oss gjelder følgende:

  • Kjøttet skal komme fra dyr som fôres opp på det samme fôret som de har hatt millioner av år – altså fôr uten tilsetning av f.eks. mel og sukker (kraftfôr) – noe som gjør at vilt er å foretrekke. Dessverre tilleggsfôres i dag også vilt, og ofte ikke lenger med gress og rotfrukter, men med korn (som ofte er billigere).
  • Kjøttet skal ikke være hengt så lenge som det er i dag ettersom også døde bakterier har sterkt betennelsesfremkallende effekter.
  • Det er også viktig for oss at kjøttet, akkurat som annen mat, ikke tilberedes på høy temperatur (aldri brunes, stekes eller grilles), men bare kokes, eller enda bedre, tilberedes på lav temperatur i ovn – maks 70–80 grader og i flere timer («tjälknöl»-prinsippet).

Markedet kryr av «dårlig» og billig kjøtt, men på stadig flere fine restauranter i USA og delvis også i Europa har man begynt å annonsere om «kjøtt fra dyr som bare spiser gress» og «kjøtt tilberedt på lav temperatur». Hvis man har problemer med å finne det, kan man kanskje håpe på at kjøtt fra land med enorme beitearealer, f.eks. pampasene i Sør-Amerika, har dyr som er fôret på den måten.

Det prosesserte kjøttet er den store skurken

Det er uten tvil slik at vi spiser altfor mye kjøtt på jorden, og at det er absolutt nødvendig at inntaket begrenses dramatisk. Dette viser bl.a. resultatene fra to viktige og svært omfattende studier, som nylig er blitt publisert.

I den ene studien, gjennomført i Nord-Amerika, ble 37 698 menn og 83 644 kvinner fulgt i mer er 28 år. De som spiste kjøtt, viste at antallet med «for tidlig død», særlig av kreft og hjerte- og karsykdommer, økte med 13 %. Og hvis de spiste mye industrielt fremstilt kjøtt – bacon, pølse, kjøttboller, pateer og lignende – var hyppigheten av «for tidlig død» ikke mindre enn hver femte person (20 %).

I den andre studien, som ble utført i flere europeiske land, fulgte man 448 568 personer i 13 år. Daglig kjøttspising resulterte i kraftig økt dødelighet i løpet av de 13 årene som studien pågikk, og dersom kjøttet er blitt industrielt prosessert, dvs. blitt stekt, grillet, røkt eller produsert som pølse eller kjøttboller, så man «for tidlig død» også i denne studien hos hver femte person (20 %). Dessuten hadde risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom økt med 72 %, og av kreft 11 %.

 

Mye taler for at det er den industrielle behandlingen som er den største skurken, og at mild fremstilling kan redusere helserisikoen vesentlig også ved kjøttspising. Men bare å gjøre det, det holder ikke – vi må dessuten redusere mengden kjøtt vi spiser dramatisk.

I Europa spiser vi i gjennomsnitt 85 kg kjøtt per år, noe som myndigheter i flere land mener burde reduserer til minst Kenyas nivå – 15 kg/år (dvs. maks 300 gram per uke / kjøtt høyst to ganger i uken). Og da gjerne basert på relativt fettfattig kjøtt som f.eks. vilt, fugl, storfe og får.

Vi har et ansvar for miljøet

Hver dag året rundt raserer man titusenvis av mål med regnskog under påskudd av at man må produsere mat til mennesker, men sannheten er at alt nytt areal i de siste 50 årene er gått til produksjon av drivstoff samt fôr til dyr. Primært husdyr, men også kjæledyr. Jordbruket med dets dyrehold er opphav til mer enn 50 % mer klimagasser enn den samlede trafikken på alle veier, jernbaner, i luften og til havs, men også kjæledyrenes bidrag er stort. En ku som gir 30 liter melk om dagen, forbruker like mye som 20 «gjennomsnittsmennesker» på jorden, og en stor hund tar like mye av jordens ressurser som en stor børstraktor som kjører 1000 mil i året. En hund konsumerer faktisk tilsvarende det fire gjennomsnittsmennesker forbruker – de 500 millioner hundene som finnes på jorden, konsumerer følgelig like mye kjøtt som to milliarder mennesker.

Jeg personlig er ikke engang i nærheten av å spise 300 gram i uken, og grunnen til dette er først og fremst omsorgen for miljøet. Det er ytterst ineffektivt og uøkonomisk å la åkrenes produkter først passere en dyremage før det konsumeres, og dersom det ikke hadde skjedd, ville nesten tre ganger så mange mennesker kunne livnært seg. Visste du at det kreves 4 kg planter og 2000 liter vann for å produsere bare et halvt kilo kjøtt? Og at bare et par prosent av den energien som åkrene gir, er igjen etter at kjøttdyret er konsumert, 85 % (kylling) til 98 % (storfe) av næringen (bl.a. for sin egen oppvarming). Denne ineffektiviteten er spesielt påfallende hvis man tenker på at det hvert år slaktes ca. 56 milliarder dyr kun for å tilfredsstille menneskers behov for kjøtt – et antall som man regner med vil dobles frem mot år 2050.

Så, takk til alle jordens veganere for deres bidrag til miljøet!

Mer fra Prof. Bengmark