Stigs bud – Begrens/eliminer langkjedet fett (video)
Stig snakker om budet – begrens eller eliminer langkjedet fett
Fettsyrer kan deles inn i tre grupper basert på deres karbonatomlengde. Kortkjedede fettsyrer består av 1–6 karbonatomer, mellomkjedede fettsyrer består av 6–12 karbonatomer og langkjedede fettsyrer består av mer enn 12 karbonatomer. De ulike typene fett tas opp på ulike måter i kroppen.
Undertekster er tilgjengelig på engelsk og svensk – For å endre språket på underteksten, klikk på tannhjul-symbolet.
Kortkjedet og mellomkjedet fett kan tas opp direkte til leveren via portvenen. Langkjedet fett skal derimot passere gjennom lymfesystemet og blodsirkulasjonen, hvor det kan oppholde seg i flere timer. Dette gjør blodet mer tyktflytende, noe som kan resultere i hjerteinfarkt eller hjerneslag fordi hjertet og hjernens blodårer er smalere. I tillegg øker nivåene av den betennelsesfremkallende bakteriegiften endotoksin og av signalstoffer som øker betennelsen i kroppen. Stig anbefaler å prøve å unngå langkjedet fett og heller velge kortkjedet fett (SCFA-fett) og mellomkjedet fett (MCT-fett).
Eksempler på langkjedet fett:
– Oljer som oliven, raps og solsikkeolje
– Kufett
– Grisefett
Eksempler på mellomlangt fett:
– Kokosolje
– MCT-olje
– Ruccola
Eksempler på matvarer som danner kortkjedede fettsyrer:
– Umoden grønn banan
– Havre
– Erter, bønner og linser
Kortkjedede fettsyrer dannes gjennom såkalt mikrobiell gjæring av fibre i tarmen. Fibre som er viktige for dette, er for eksempel betaglukaner, fruktaner, resistent stivelse og pektiner.
Les mer om fett i Stigs spalte: An avocado a day keeps the doctor away
Se neste video: Stigs bud – Begrens/eliminer alle meieriprodukter (video)