Stress ødelegger tarmfloraen din og gjør deg syk

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

Det er godt dokumentert at hjernen vår og immunsystemet vårt konstant utveksler informasjon for at vi skal ha det så bra som mulig, både når vi er friske og syke. Det blir spesielt viktig når vi er utsatt for akutt eller kronisk stress. Kronisk stress er sannsynligvis den farligste av alle kjente årsaker til sykdom – kanskje t.o.m. farligere enn dårlig kost. Stress frigjør en lang rekke hormoner, nevropeptider og andre “nevrokjemiske produkter” som har skadelige konsekvenser for immunsystemets viktige funksjoner. Nesten alle cellene i kroppen vår er følsomme overfor disse, men spesielt immuncellene og tarmbakteriene våre som tar stor skade av stressrelaterte nevrohormoner som adrenalin og noradrenalin. Alle lymfatiske organer – som benmarg, brissel (thymus), milt og lymfeknuter – er rike på nervetråder som formidler meldinger fra hjernen, men fremfor alt gjelder det tarmen vår.

Fig. 1 De ulike organene i kroppen kommuniserer på mange måter – men det meste styres fra hjernen. I tillegg til hjernen og binyrene er tykktarmen hovedaktøren når det gjelder stress. Tykktarmen er spesiell ettersom den på mange måter “programmerer” og styrer immunsystemet og dessuten fungerer som base for 1-2 kg tarmbakterier. Hjernen og tarmen er alltid i intim toveiskommunikasjon med hverandre, men denne øker dramatisk ved stress både når det gjelder (nerve)-bundne samtaler, men også trådløs langveiskommunikasjon (endrokrin – med hormoner) eller kortveiskommunikasjon (fra celle til celle-parakrin og til hjernen neurokrin).

Hjernen påvirker tarmen og dens bakterier via 500 millioner nervetråder

Det er rapportert at tarmen vår er utrustet med minst 500 millioner nervetråder som direkte forbinder den med hjernen (1). Både ved fysisk og mentalt stress “dusjes” tarmbakteriene våre med “stresshormoner” som adrenalin, noradrenalin og dopamin, som radikalt forandrer mønsteret av tarmbakteriene og får de godartede bakteriene til å forsvinne i høy grad og de ondartede bakteriene til mer eller mindre ta over. I den medisinske litteraturen er det blitt rapportert at “stresshormoner” – både naturlige som adrenalin, noradrenalin og dopamin, men også syntetisk fremstilte medikamenter som dobutamin og isoprenalin (kjent som f.eks. astmamedisiner) – øker både veksten av ondartede bakterier og deres grad av ondartethet (virulens) med 100 000 ganger (2).

Foster- og babystress danner grunnlaget for svekket helse senere i livet

Stress er noe som ofte forfølger mennesker allerede fra tiden som foster i mammas mage og fram til vårt siste åndedrag. Stress er skadelig for etableringen av et velfungerende immunsystem, en prosess som starter allerede i løpet av de siste månedene av graviditeten og fortsetter i løpet av den tidlige perioden som nyfødt. Likeledes har etableringen av en godt fungerende tarmflora allerede de første månedene/årene av livet en avgjørende betydning for helsen vår senere i livet. En omfattende og svært allsidig tarmflora samt et velfungerende immunsystem påvirker evnen vår til å motstå stress og sykdommer langt inn i alderdommen og påvirker faktisk alt fra dannelsen av allergier og ADHD i tidlig alder, til Alzheimer og metabolsk syndrom senere i livet.

Barn som er født med keisersnitt har et svakere immunforsvar

Omfattende studier viser at barn som er født med keisersnitt viser en økning av astma med ca. 20% senere i livet (3). Keisersnitt, spesielt om det er akutt og ikke planlagt, innebærer en enorm økning av stress på moren og store mengder stresshormoner overføres til fosteret allerede under forberedelsen av operasjonen og overføres via morsmelken i løpet av de første dagene etter operasjonen. Dets negative effekter motvirkes delvist av fremgangsrik amming og rikelig tilførsel av morsmelk som er rik på laktobasiller og viktige fibre som oligosakkarider. Dette er dessverre ikke alltid mulig p.g.a. mangel på tilstrekkelig mengde morsmelk.

Nærhet mellom mor og barn lindrer effektene fra stress

Under disse omstendighetene har det vist seg å være spesielt viktig at den nyfødte kan være sammen med moren sin, noe som reduserer stressnivået dramatisk hos den nyfødte. Separasjon fra moren i løpet av den første leveuken har vist seg å føre til en betydelig mengde økt stress og etablering av en mye dårligere tarmflora hos den nyfødte (4), noe som anses å medføre negative effekter på helsen langt senere i livet. Nylig publiserte dyrestudier viser helt tydelig at nyfødte som er adskilt fra sin mor i mer enn 3 timer per dag i løpet av dagene fram til t.o.m. den 12. dagen etter fødselen utvikler en permanent dårligere tarmflora enn andre (5).

Stress er grunnen til mange sykdommer senere i livet

Det er kjent at mentalt stress kan føre til omfattende problemer og ofte til alvorlige problemer med fordøyelsen og tarmen. Dette gjelder f.eks. den kanskje vanligste sykdommen av alle – IBS (irritable bowel syndrom) – en sykdom som er sterkt forbundet med psykisk stress og dårlig tarmflora. Omfattende studier på astronauter som anses å leve under mer eller mindre permanent stress, viser en omfattende og alvorlig forverring av tarmfloraen og ikke minst en kraftig reduksjon av de bakteriene som vanligvis inngår i probiotika (først og fremst laktobasiller og bifidobakterier) samt en katastrofal økning av antallet ondartede bakterier (som f.eks. Enterobacteria og Clostridia).

Man har også studert tarmfloraen på universitetsstudenter under eksamensperioder samt på idrettsutøvere som utøver svært krevende idretter, og de tapper faktisk store deler av tarmfloraen og immunforsvaret i spesielt stressende perioder, når de har tendens til å bli syke og ofte med alvorlige infeksjoner. Det er min tro og mitt håp at en intensiv rekondisjonering av tarmen via synbiotika – dvs tilførsel av en kombinasjon av prebiotiske fibre (mat for bakteriene) og helsebakterier – skal kunne redusere denne risikoen.

Stress er spesielt farlig for tykke mennesker (og spesielt for dem med kulemage)

Stress er ekstra farlig hvis man er overvektig og spesielt hvis man har mye bukfett – kulemage. Da medfører stress en flerdoblet risiko for å få akutt hjerte- og karsykdommer, som f.eks. slag. Vanligvis skal man ha maksimalt ca. 25 ml bukfett – det menes at våre forfedre hadde det. Moderne studier har vist personer som har opptil ufattelige seks liter fett i buken.

 

Stress “utskiller” store mengder fett i kombinasjon med bl.a. store mengder av såkalte proinflammatoriske cytokiner (som f.eks. IL-6 sammen med en faktor som kalles PAI-1 – plasminogen activator inhibitor-1, som bl.a. er kjent for å ha en stor effekt på blodkoagulasjonen). Man har lagt merke til at stressindusert økning av proinflammatoriske og pro-koagulative faktorer i blodet i vanskelige situasjoner kan øke opptil 1000 ganger og dermed indusere en enorm fettansamling i leveren, skape insulinresistens og bidra til en rekke sykdommer som det vedlagte bildet oppsummerer: hjerte- og karsykdommer, for mye fett i blodet (dyslipidemia), høyt blodtrykk (hypertension) (6), impotens (erectile dysfunction), mange cyster på eggstokkene (polycystisk ovariesyndrom), økende risiko for demens (cognitive decline), forkalkning av skjelett (osteoporose), for mye fett i leveren (NASH – ikke-alkoholisk fettlever), samt generell overvekt (obesity),  søvnapnø (sleep apné), muskelsvinn (sarcopenia) og diabetes type 2.

Fig 2. Såkalt metabolt syndrom er ofte forbundet med økt bukfedme og er på mange måter “moren” til en lang rekke sykdommer som plager det moderne mennesket. Det er dessuten vanlig at de som rammes av en av disse sykdommene får flere – blir multisyk. Et vesentlig bidrag til denne utviklingen er fysisk og psykisk stress over lang tid.

Referanser:

(1) Furness, J.B. (2006) The Enteric Nervous System, Blackwell Publishing Oxford OX4 2DQ, UK, 2006
(2) Freestone PP, Haigh RD, Williams PH, Lyte M. Stimulation of bacterial growth by heat-stable, norepinephrine-induced autoinducers. FEMS Microbiol Lett. 1999;172:53-60.
(3) Thavagnanam S, Fleming J, Bromley A, Shields MD, Cardwell CR. A meta-analysis of the association between Caesarean section and childhood asthma. Clin Exp Allergy. 2008;38, :629-633.
(4) O’Mahony L, McCarthy J, Kelly P, Hurley G, Luo F, Chen K, O’Sullivan GC, Kiely B, Collins JK, Shanahan F, Quigley EM. Lactobacillus and bifidobacterium in irritable bowel syndrome: symptom responses and relationship to cytokine profiles. Gastroenterology. 2005;128:541-551.
(5) O’Mahony SM, Marchesi JR, Scully P, Codling C, Ceolho AM, Quigley EM, Cryan JF, Dinan TG. (2009) Early life stress alters behavior, immunity, and microbiota in rats: implications for irritable bowel syndrome and psychiatric illnesses. Biol Psychiatr. 2009;65:263-267.
(6) Item F, Konrad D. Visceral fat and metabolic inflammation: the portal theory revisited. Obes Rev. 2012;3, (Suppl 2):30-39.