Tarmfloraens rolle ved kronisk utmattelsessyndrom
ME/CFS er en kronisk nevrologisk systemsykdom som påvirker flere organer i kroppen, og både nervesystemet og immunforsvaret er involvert. Ofte forveksles sykdommen med utmattelsessyndrom. Men til forskjell fra utmattelsessyndrom eller utbrenthet, som kommer etter lang tids stress, så utløses ME/CFS oftest i forbindelse med en virus- eller bakterieinfeksjon.
I tillegg til en ekstrem tretthet som ikke blir bedre av at man sover, hukommelsesproblemer og konsentrasjonsvansker, så kan ME/CFS også gi symptomer som muskel- og leddsmerter, magebesvær, hodepine og overfølsomhet for lyd, lys og lukt. Mange opplever symptomene som å ha influensa som ikke forsvinner. Plagene forverres ved anstrengelse. Det kan være nok bare å lage mat eller vaske opp for at symptomene blir verre og varer i flere dager, eller til og med i uker etterpå. En annen forskjell er at så godt som alle med utmattelsessyndrom etter hvert blir friske, selv om det kan ta tid. Ved ME/CFS kan symptomene også bli bedre med tiden, men langt fra alle blir helt friske.
Vanskelig å få riktig diagnose
I Sverige mener man at cirka 40 000 personer er rammet, både voksne og barn. At man ikke vet det nøyaktige tallet kommer av at mange syke aldri har fått en diagnose eller er feildiagnostisert.
ME/CFS har lenge vært forsømt i helseomsorgen, og både i Sverige og andre land hersker det fremdeles stor uenighet innen legestanden når det gjelder behandling. Det mangler felles retningslinjer og kunnskapen om sykdommen er lav. Det gjør at det er vanskelig å få en riktig diagnose og passende behandling.
Nylig publiserte likevel det britiske National Institute for Health and Care Excellence (NICE) oppdaterte retningslinjer der man har fjernet terapi og gradvis økt trening som behandling.
Immunologisk reaksjon
I dag vet man ikke hva som forårsaker ME/CFS. Det finnes heller ingen kurerende behandling. Derimot kan legemidler mot smerte, søvnproblemer og depresjon lindre symptomene. Det pågår også studier rundt legemidler som påvirker immunsystemet. Forskning peker mot at kroppens mitokondrier er involvert i sykdommen. Mitokondriene kalles ofte for cellenes kraftverk ettersom de forvandler næring og oksygen til energitransporterende molekyler som cellene siden kan bruke. En teori er at det ved ME/CFS har oppstått en forstyrrelse i mitokondriene, slik at de ikke produserer nok energitransporterende molekyler (ATP). Forskerne mener at denne forstyrrelsen forårsakes av at en immunologisk reaksjon er kronisk og har oppstått for eksempel etter en infeksjon.
Tarmfloraen er et hett forskningsområde
Et område der det i noen år er blitt forsket intensivt, er tarmfloraens betydning ved ME/CFS. I flere studier har man sett at mikrober, det vil si bakterier, sopper, gjær og virus som finnes i tarmene, det som kalles tarmens mikrobiota eller tarmflora, er viktig for at vi skal ha det bra. Tidligere trodde man at disse mikroorganismene er skadelige. Nå vet man at de har stor betydning for helsen vår og at svekkelser i mikrobiotaen kan henge sammen med flere sykdommer, for eksempel inflammatoriske tarmsykdommer, samt kreft, diabetes type 2 og autoimmune revmatologiske sykdommer som fibromyalgi og SLE.
Skadelig ubalanse
I fjor ble det publisert en studie i det ansette tidsskriftet Nature der en gruppe italienske forskere sammenlignet munn- og tarmfloraen hos ME/CFS-pasienter og deres familiemedlemmer med en frisk kontrollgruppe. Det forskerne så, var at de med ME/CFS hadde mangel på en gruppe bakterier i tarmen som kalles Firmicutes. De hadde også mangel på Lachnospiraceae, som tilhører en annen bakteriefamilie. Samtidig fantes det en overflod av bakteriegruppen Bacteroidetes. Alle disse bakteriene er gode og trengs i tarmsystemet vårt. Det er når det blir en ubalanse og en bakterietype tar over, at det kan være skadelig. En bakteriestamme konkurrerer helt enkelt ut andre gode bakterier. I studiegruppen så forskerne at også familiemedlemmer til ME/CFS-syke hadde en lettere ubalanse i spytt og tarmflora sammenlignet med den friske kontrollgruppen, noe som taler for at det finnes en forbindelse til kosthold og livsstil.
Ved det israelske Weizmann-instituttet er man inne på samme spor. Der undersøker et forskerteam, ved hjelp av dataalgoritmer for maskinlæring, hvordan mikrobiotaen og immunsystemet interagerer med hverandre og hvilken betydning det har ved ME/CFS. Et av målene er i fremtiden å kunne utvikle kosthold og medisin som er skreddersydd for et bestemt individ. For til forskjell fra vår genetikk så kan mikrobiotaen i tarmen endre seg, avhengig på hva vi spiser.
Få bukt med ubalansen i tarmfloraen
Egentlig er det ikke rart at mikrobiotaen i tarmene våre havner i ubalanse. Mange av oss stresser i hverdagen og sammen med dårlige kostholdsvaner svekkes den naturlige tarmfloraen.
Men hva bør vi da spise for å gjenskape den riktig balansen? Det stoffet som i noen år nå har fanget forskernes interesse, er probiotika – melkesyrebakterier. I samarbeid med Karolinska Institutet har en gruppe svenske forskere nylig undersøkt effektiviteten av et probiotisk kosttilskudd hos pasienter med ME/CFS. Resultatet er ennå ikke publisert.
I en spansk studie som ble presentert i 2018 har forskere lett i databaser etter kontrollerte studier rundt probiotika og koblingen til ME/CFS i årene 2006–2016. To studier viste tydelig at angsten sank og at avføringens sammensetning ble endret etter åtte ukers inntak av probiotika hos pasienter med CE/MFS. I samme periode minsket også inflammatoriske biomarkører hos pasientene.
God helseeffekt
Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) defineres probiotika som «levende mikroorganismer som, når de administreres i adekvate mengder, gir en god helseeffekt». Enkelt forklart kan man finne disse mikroorganismene i rå, uoppvarmet, fermentert mat, for eksempel eplesidereddik, surkål og andre fermenterte grønnsaker. Men for at kroppen skal ta opp og beholde probiotika trengs det også prebiotika, det vil si fibre. Prebiotika finnes blant annet i belgvekster, asparges, bananer, havregryn, mandel og honning. Hvis man kombinerer probiotika og prebiotika, kalles det for synbiotika.
Selv om vi ennå ikke har noe eksakt svar på hvordan probiotika kan forebygge sykdommer som ME/CFS eller hvor mye vi trenger å få i oss for at det skal gi en effekt, så er det utvilsomt et svært spennende og viktig forskningsfelt som har åpnet seg.
Referanser:
Lupo GFD, Rocchetti G, Lucini L, Lorusso L, Manara E, Bertelli M, Puglisi E, Capelli E. Potential role of microbiome in Chronic Fatigue Syndrome/Myalgic Encephalomyelits (CFS/ME). Sci Rep. 2021 Mar 29;11(1):7043. doi: 10.1038/s41598-021-86425-6.
Anderson G, Maes M. Mitochondria and immunity in chronic fatigue syndrome. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry. 2020 Dec 20;103:109976. doi: 10.1016/j.pnpbp.2020.109976. Epub 2020 May 26.
Naviaux RK. Metabolic features and regulation of the healing cycle-A new model for chronic disease pathogenesis and treatment. Mitochondrion. 2019 May;46:278-297. doi: 10.1016/j.mito.2018.08.001. Epub 2018 Aug 9.
Myalgic encephalomyelitis (or encephalopathy)/chronic fatigue syndrome: diagnosis and management NICE guideline [NG206] Published: 29 October 2021 https://www.nice.org.uk/guidance/NG206
Ikeyama N, Murakami T, Toyoda A, Mori H, Iino T, Ohkuma M, Sakamoto M. Microbial interaction between the succinate-utilizing bacterium Phascolarctobacterium faecium and the gut commensal Bacteroides thetaiotaomicron. Microbiologyopen. 2020 Oct;9(10):e1111. doi: 10.1002/mbo3.1111. Epub 2020 Aug 28.
Nilsson I, Palmer J, Apostolou E, Gottfries CG, Rizwan M, Dahle C, Rosén A. Metabolic Dysfunction in Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome Not Due to Anti-mitochondrial Antibodies. Front Med (Lausanne). 2020 Mar 31;7:108. doi: 10.3389/fmed.2020.00108.
Angelica Varesi,1,2,* Undine-Sophie Deumer,3 Sanjana Ananth,4 and Giovanni Ricevuti5,* The Emerging Role of Gut Microbiota in Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS): Current Evidence and Potential Therapeutic Applications J Clin Med. 2021 Nov; 10(21): 5077. Published online 2021 Oct 29. doi: 10.3390/jcm10215077
König RS, Albrich WC, Kahlert CR, Bahr LS, Löber U, Vernazza P, Scheibenbogen C, Forslund SK. The Gut Microbiome in Myalgic Encephalomyelitis (ME)/Chronic Fatigue Syndrome (CFS). Front Immunol. 2022 Jan 3;12:628741. doi: 10.3389/fimmu.2021.628741.
Effect of Probiotics in Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS) Effect of Probiotic Food Supplement "GutMagnific™" in Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS), Also Known as Post-viral Fatigue Syndrome, and Comorbid Gastrointestinal Complications https://ichgcp.net/clinical-trials-registry/NCT04741841
P. Roman Department of Nursing Science, Physiotherapy and Medicine, Universidad de Almería, Ctra. Sacramento s/n, 04120 Almería, Spain. Are probiotic treatments useful on fibromyalgia syndrome or chronic fatigue syndrome patients? A systematic review https://doi.org/10.3920/BM2017.0125 Published Online: April 26, 2018
PI: Eran Segal, PhD Weizmann Institute of Science “Gut Microbiome & Autoantigens” https://solvecfs.org/research-and-registry/ramsay-research-grants/meet-the-researchers/eran-segal/