Yanomami og verdens mest robuste tarmflora
Yanomami er en søramerikansk stamme som har levd isolert fra Vesten i cirka 11 000 år og som har vist seg å ha verdens mest robuste tarmflora. Deres helt unike mangfold av bakterier i tarmen er hele dobbelt så stort som hos oss i Vesten. Gjennom å studere yanomamis tarmflora har forskere begynt å kartlegge hvor stor innvirkning vårt vestlige kosthold og livsstil har både på vår tarmflora og vårt velvære.
Den søramerikanske stammen yanomami lever i regnskogen i Amazonas, akkurat i grenselandet mellom Brasil og Venezuela. Her bor de i store, sirkelformede hus som kalles for «yanos» eller «shobanos», for det meste bygd av palmeblader og tre. En yano har plass til opptil 400 personer og er ofte hjemmet til en hel landsby. Hver familie har sin adskilte del, samtidig som det finnes et stort fellesområde for ritualer, fester og leker.
Medlemmene i stammen lever som jegere og sankere, der mennene som oftest jakter og kvinnene tar seg av hagene der det dyrkes et 60-tall forskjellige avlinger. Her utgjør kjøtt ca. 10 % av kostholdet, mens resten kommer fra planteriket. Kjøttet kommer fra ville dyr som lever i regnskogen – ofte fugler og mindre pattedyr, men også små krabber, frosker og fisk fra nærliggende vassdrag. Kostholdet til yanomamiene består av en variasjon av både frukter og grønnsaker i sesong, blant annet ville bananer, palmehjerter og kassava, noe som gjør det rikt på både vitaminer og kostfibre.
Yanomami-folket møtte omverdenen for første gang på 1960-tallet, og ble da anslått å ha levd isolert i omtrent 11 000 år. Kontakten med omverdenen førte til at de ble smittet av sykdommer de ikke hadde immunitet mot, noe som førte til at en stor del av befolkningen døde. Imidlertid er det fortsatt landsbyer i fjellområdene som fortsatt er isolert. I 2008 ble en tidligere ukjent landsby oppdaget av et hærhelikopter og året etter ble det igangsatt en studie av 34 frivillige mellom 4 og 50 år for å gjøre detaljerte analyser av denne stammens mikrobielle DNA.
Verdens mest robuste tarmflora
Da forskerne studerte tarmfloraen hos yanomamiene, oppdaget de at de har det største mangfoldet av tarmbakterier som noensinne er blitt målt hos en gruppe mennesker. Det finnes også studier som viser at livsstilen samt fraværet av vestlig medisin kan ha en sammenheng med den robuste tarmfloraen deres. Ettersom mangfoldet hos yanomamiene er dobbelt så stort som hos oss i Vesten, har forskere begynt å spørre seg hva tarmfloraen vår mangler og hvilke konsekvenser det har for helsen vår.
Forskerne som studerte yanomamiene, rapporterte også at medlemmene ikke led av autoimmune sykdommer, diabetes eller høyt blodtrykk. Professor Stig Bengmark har interessert seg for studiene på yanomamiene, og i sitt kapittel av boken Inflammation: From Molecular and Cellular Mechanisms to the Clinic (2017) trakk han slutningen at «Disse observasjonene støtter tesen om at en stor andel av de sykdommene som finnes i Vesten, men som er sjeldne på den afrikanske og søramerikanske landsbygda, er et resultat av omfattende kostholds- og livsstilsendringer.»
Videre har også andre studier vist at livsstilsendringer fra det tradisjonelle jeger- og sankersamfunnet til vårt nåværende vestlige samfunn har påvirket hvordan tarmfloraen har utviklet seg. Man har kunnet se at mennesker som lever i jeger- og sankersamfunn eller som jordbrukere på landsbygda, har et betydelig større mangfold av gode bakterier i tarmfloraen enn mennesker i urbane eller industrialiserte miljøer.
Yanomamiene hadde en naturlig antibiotikaresistens
Da man studerte tarmfloraen hos yanomamiene, gjorde forskerne samtidig en annen uventet oppdagelse – de identifiserte gener som koder for antibiotikaresistens. Selv om disse genene ikke var aktivert, indikerer de en resistens, både mot naturlig antibiotika som finnes i jorden, men sannsynligvis også mot kjemisk fremstilt antibiotika som legemidler.
Livsstilen påvirker tarmfloraen og helsen
Vår livsstil, med alt fra høye stressnivåer til rigorøse hygienerutiner og en masse prosessert mat, er alle bidragende faktorer til et redusert mangfold av gode bakterier i tarmfloraen. Kostholdet vårt spiller en avgjørende rolle – både for tarmfloraen og for at vi skal holde oss friske. Studier viser at antallet forskjellige frukter og grønnsaker som vi får i oss hver dag, er av stor betydning, og at variasjon har en positiv innvirkning på bakteriene i tarmen. Prosessert mat som er rik på kalorier, sukker, tilsetningsstoffer, men samtidig er næringsfattig, er derimot ikke noe særlig for hverken tarmfloraen eller allmennhelsen. Kanskje har vi alle noe å lære fra yanomamiene og deres måte å leve på?
Kilder:
Clemente, J. C., Pehrsson, E. C., Blaser, M. J., Sandhu, K., Gao, Z., Wang, B., Magris, M., Hidalgo, G., Contreras, M., Noya-Alarcón, Ó, Lander, O., McDonald, J., Cox, M., Walter, J., Oh, P. L., Ruiz, J. F., Rodriguez, S., Shen, N., Song, S. J., . . . Dominguez-Bello, M. G. The microbiome of uncontacted Amerindians. Science Advances.
Cohan, M. (2017). From ancient tribes to modern civilization, what do our microbiomes say about us? CNN
Conteville, L. C., Oliveira-Ferreira, J., & Vicente, A. C. P. (2019). Gut Microbiome Biomarkers and Functional Diversity Within an Amazonian Semi-Nomadic Hunter–Gatherer Group. Frontiers in Microbiology.
Bengmark, Stig. (2017). Inflammation: From Molecular and Cellular Mechanisms to the Clinic, First Edition. John Wiley & Sons, Ltd.
Survival International. (2019). The Yanomami.
Some indigenous people from the Amazon have the richest and most diverse microbiota ever recorded in humans. (2015). Gut Microbiota for Health.
Vad är processad mat och hur påverkar den hälsan? (2022). Stig Bengmark.