Hedre de beskyttende bakteriene dine og du vil leve lenge på jorden

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.

De beskyttende bakteriene våre får ikke den næringen de trenger

Kroppene våre er fulle av mikroorganismer, og spesielt bakterier. Det høres kanskje merkelig ut, men fakta er at de finnes overalt på oss – på huden,, i håret, i vagina, i mage-tarm-kanalen og i luftveiene – og de har ytterst viktige funksjoner for vår helse og velvære.

Egentlig er det meningen at mennesker og dyr skal fødes sterile, det vil si uten bakterier, men i samme sekund som et barn fødes får det et “slikk” av morens bakterier (som derved arves). Omverdenen og spesielt morsmelken beriker de første månedene etter fødselen med flere arter og antallet beskyttende bakterier i en sunn kropp vokser raskt. Bakteriene forblir i prinsipp de samme hele livet og et individs oppsett og mønster av beskyttende bakterier (i vitenskapen kalles disse mikrobiom) er så spesifikt at man kunne bruke individets avføring for å identifisere personen.

Dessverre hedrer vi ikke mikrobiomets behov slik vi burde gjøre dersom vi kjente til forholdene. Tvert imot – vi har gjort livet miserabelt for vennene våre. De beskyttende bakteriene får ikke den fiberrike, mineralrike og antioksidantrike maten de behøver, i hvert fall ikke i tilstrekkelig mengde, og dessuten utsetter vi tarmens flora av godartede bakterier (mikrobiota) [tarmflora; reds. anm.] for altfor mange kjemikalier av forskjellig slag, helt mot deres vilje. Kjemikalier finnes i maten fra begynnelsen eller oppstår når maten tilberedes av industrien eller i eget kjøkken (hertil hører bl.a. gluten i visse frøsorter, kasein i melk og oppvarmingsprodukter som akrylamid, AGE og ALE).

Så hvordan får vi de beskyttende bakteriene våre til å trives?

For nesten 100 år siden observerte den danske forskeren Gram at visse bakterier opptok farge i skallet sitt mens andre ikke gjorde det. Bakterier som opptar farge har siden blitt kalt Grampositive (Gram+), mens de som ikke gjør det kalles Gramnegative (Gram-). Flertallet av Gram+ er godartede mens flertallet av Gram- er patogene og produserer bl.a. giften endotoksin som er sterkt betennelses- og sykdomsfremkallende.

Det positive med de Grampositive bakteriene er at de, forutsatt at de befinner seg i et miljø hvor de trives, har egenskapen å kunne fjerne de betennelsesfremkallende og patogene Gramnegative bakteriene. Gram+ krever imidlertid mange mineraler, spesielt magnesium for å kunne vokse og dominere. Rå, frosset eller lett dampende grønnkål, brokkoli, spinat, blad fra rødbeter, gulrøtter samt avokado er sikre kilder når det gjelder de godartede bakteriene vi vil ha, men matvarer oppført på dette bildet er spesielt rike på magnesium:

Under optimale omstendigheter skal det finnes ca. en ondartet bakterie per en million godartede bakterier, men dessverre ser det sjelden, hvis i det hele tatt, så bra ut blant oss som har vent oss til en vestlig livsstil og matvarer.

I tillegg til å fjerne de ondartede bakteriene utøver Gram+ flere gode funksjoner, som f.eks.:

• Produksjon av korte vannløselige fettsyrer (med bare 4-5 karbonatomer) som f.eks. smørsyre og valeriansyre som lett opptas av og gir næring til tarmveggen. Dette forsterker tarmveggens barrierefunksjon og forhindrer at tarmen lekker innhold fra avføringen – gifter, døde eller levende bakterier eller rester av bakterier – inn i kroppen, en tilstand som er svært vanlig og som fungerer som startskuddet på sykdom – ofte kalt “Leaky Gut”
• Ekstrahér en stor mengde næringsstoffer – antioksidanter, vitaminer, viktige aminosyrer og energi – fra bl.a. de ferske bladene vi spiser for senere å sende det videre inn i kroppen. Sukker hører også til disse næringsstoffene, som er en viktig energikilde for kroppens, og ikke minst hjernens, funksjon, men dette sukkeret kommer imidlertid kroppen til gode etterhvert – fordelt over flere timer – et ordentlig velfungerende “slow release”-system.

Gram+ overlater scenen til Gram-

Til slutt kan man si at Grampositive bakterier og Gramnegative bakterier har helt ulike “sosiale” adferdsmønstre. Når det ikke er nok næring og miljøet ikke fungerer, takker Gram+ pent for seg og forsvinner i all stillhet. Dette overlater scenen til de Gramnegative bakteriene som raskt overtar miljøet i f.eks. tarmen, og omstiller immunsystemet mot økt betennelse. Og de blir ikke bare i tarmen, men infiltrerer dessuten resten av kroppen i form av giftige stoffer, bakterier (levende eller døde) eller bakterierester. Til slutt omstiller de metabolismen i kroppen, noe som er HOVEDÅRSAKEN til akutte og kroniske betennelser og infeksjoner samt til fedme og kroniske sykdommer.

Dersom man ikke spiser helt perfekt finnes det i dag et populært kosttilskudd som heter probiotika og som tilfører ekstra beskyttende bakterier til magen. Det fås på apoteket og i noen helsekostforretninger, det er imidlertid viktig å huske når man kjøper probiotika at ca. 80% av det som selges er helt verdiløst. Velg derfor et preparat av høy kvalitet som er støttet av mange års forskning.