Bli en giftjeger – Det lønner seg

Denne kronikken er skrevet av Stig Bengmark – professor emeritus, forsker, foreleser og forfatter. Les flere av Stigs kronikker her.
Det føles svært utrygt å vite at vi alle er utsatt for flere hundre, trolig flere tusen, kjemiske stoffer, og at helsekonsekvensene av de fleste av disse stoffene langt fra er utredet og skikkelig kjent. Allerede for 15 år siden, i år 2000, konstaterte EU i en rapport at man har svært liten kunnskap om 90 % av de kjemikaliene som vi utsettes for – og det gjaldt selv om man begrenset seg til bare de kjemikaliene som ble brukt i større mengder (mer enn 1000 tonn per år). Det er knapt blitt noe bedre i dag – snarere tvert imot.
Det gjelder ikke bare skadedyrmidler – men også hverdagsgifter
En rapport fra WHO hevder at de negative effektene på helsen faktisk er betydelig verre enn det vi i vår villeste fantasi har kunnet forestille oss. Vi begynner langsomt å innse at det ikke bare er kjemiske skadedyrmidler som vi må passe oss for, men også en lang rekke andre stoffer – stoffer som vi kanskje trodde var ganske uskyldige, og som vi nå må innse er mer negative for helsen enn det vi hittil har villet akseptere. Det gjelder f.eks. silikoner i implantater og fargestoffer i tatoveringer – stoffer som er blitt lagt på/i huden eller inni kroppen. Om enn langsomt, svært langsomt, så lekker disse og påvirker bl.a. immunsystemet vårt. Vær sikker, effektene finnes der selv om det ikke merkes, i det minste ikke til å begynne med. Bl.a. finner man i den medisinske litteraturen mistanker om at silikon fra implantat lekker og bl.a. kan bidra til fremveksten av den «mystiske» sykdommen fibromyalgi, men også til såkalte autoimmune sykdommer som sklerodermi (se Bengmark S. Läkartidningen 2012;9:485).
Grenseverdier betyr lite – giftstoffene jobber sammen og forsterker hverandre
Problemet er at vi har altfor stor tiltro til såkalte grenseverdier – å holde seg under gjeldende grenseverdi gir en falsk trygghet. Forskjellige giftstoffer slår nemlig sammen effektene sine og forsterker hverandre, noe som skaper et høyt inflammatorisk trykk i kroppen. Danske forskere – de som har trukket frem risikoen med Bisphenol A i lyset – illustrerer dette med et teoretisk eksempel 1+1+1=7.
Se opp for hudkremer
Akkurat nå rettes oppmerksomheten mot såkalte parabener og ftalater, som bl.a. finnes i hudkremer, såpe, sminke, duftlys, vaskemidler, tannkremer og leketøy av plast. Det er først i de senere år at forskere virkelig har begynt å interessere seg for disse stoffene. De spiller på lavmælte instrumenter i «betennelsesorkesteret», men effektene er betydelige. Jeg har lest at en kvinne som til daglig sminker seg diskré, utsetter kroppen sin for ca. 250 kjemikalier, og av disse kan drøyt 160 stoffer identifiseres allerede samme dag i kroppen – egentlig sirkulerer mange av dem i blodet i løpet av bare noen sekunder eller minutter – så gjennomslippelig er nemlig huden og f.eks. slimhinnen i munnen.
I tillegg til at disse stoffene påvirker immunsystemet, har de vist seg å ha spesielt forstyrrende effekter på indresekretoriske/endokrine organer – særlig skjoldbruskkjertel, eggstokker og testikler. De anses å bidra til et økt antall sykdommer i nettopp disse organene, og spesielt til et redusert antall spermier og risiko for infertilitet.
Skadedyrmidler – et uoverstigelig problem
Skadedyrmidler er tross alt de miljøgiftene som har fått mest oppmerksomhet. I EU finnes det flere hundre godkjente skadedyrmidler, og det uten at vi, som WHO påpeker, vet nok om helseeffektene deres, hvor lenge de forblir i jord og vann, og hvor lenge de forblir i menneskekroppen. Vi utsettes for disse stoffene flere ganger hver dag, og særlig i forbindelse med måltider. Det er umulig å beskytte seg mot dem – de finnes i så godt som all mat, og informasjonen er altfor dårlig. EU burde for lenge siden ha innført en informasjonsplikt om innholdet i frukt og grønnsaker, frø, erter, bønner og vin.
Er økologisk mat en virkelighet, eller enda et røykteppe?
Jeg tror dessverre at mange mennesker er litt naive når de tror at økologisk mat ikke bare er dyrket uten kunstgjødsel, men også uten skadedyrmidler. Er det virkelig slik? Jeg tviler. Når man graver dypere i litteraturen, finner man bl.a. at det i økologisk dyrking brukes såkalte organiske skadedyrmidler (f.eks. en rotenon-pyretrin-blanding), og da noen forskere ved et av verdens fremste universitet – Berkeley University i California – nylig sammenlignet økologiske druer (som i gjennomsnitt sprøytes 7–8 ganger per avling med den organiske rotenon-pyretrin-blandingen) med druer som brukes til tradisjonell vinproduksjon (og i gjennomsnitt bare er blitt sprøytet med det syntetiske middelet (Imidan) 2 ganger per avling), fant forskerne det svært usannsynlig at den organiske blandingen med rotenon og pyretrin er bedre for miljøet (og helsen) enn Imidan, og dette spesielt hvis man også tar med i betraktningen at denne blandingen har velkjente negative effekter på særlig fisk, men også annet liv i sjø og hav (Kilde).
En gledelig beskjed i mørket
Men la oss glede oss over at det faktisk finnes noen frukter og grønnsaker som har vist seg å inneholde så lite skadedyrmidler at de ikke engang trenger å kjøpes økologiske. Disse er: avokado, mais, ananas, kålhode, erteblomst, løk, asparges, mango, papaya, kiwi, aubergine, grapefrukt, kantalupp, blomkål og søtpotet. Kona mi og jeg har en liten jukselapp i lommeboken over disse, og også over «the dirty twelwe» – de fruktene og grønnsakene som man bør unngå å kjøpe hvis de ikke finnes økologiske.
The dirty twelve – ta dem på alvor
Et dusin frukter og grønnsaker (egentlig flere) inneholder nemlig så mye skadedyrmidler at de kun bør konsumeres som økologiske alternativer (om nå «økologisk» har noen sikker merverdi – selv må jeg fremdeles overbevises).
Til «the dirty twelve» hører dessverre flere av våre store favoritter, og mange er også kjent for sitt store innhold av viktige nyttestoffer, som eple (pærer nevnes også, men får ikke plass i 12-gruppen), jordbær, druer (vin), selleri, ferskener og nektariner, spinat, rød og grønn paprika, agurk, cherrytomater, sukkererter og potet. Kjøp bare disse hvis de finnes økologiske! Alternativet med å utelukke «the dirty twelwe» fullstendig og i stedet søke seg andre og sikrere frukter og grønnsaker er selvfølgelig også mulig. Kanskje hadde en boikott av «pesticid-mat» vært et fint tiltak?
Næringsekspertenes bidrag
Næringseksperter har prøvd å utarbeide en liste over frukt og grønnsaker som kan erstatte «the dirty twelwe». I virkeligheten bør listen gjøres lengre, for mørketallene er store, men så langt ser i alle fall listen slik ut (jeg har mistanke om at den kommer til å revideres senere i takt med at vi får mer informasjon).
Blant våre absolutte favoritter finnes selleri, paprika, spinat og grønnkål – dem vil vi absolutt ikke være foruten, så disse gjør vi et unntak for og handler økologisk. Både spinat og grønnkål bevarer sitt næringsinnhold ved frysing svært godt, og av bekvemmelighetsgrunner vil vi ha tilgang til frosne økologisk dyrkede grønnsaker. Men bransjen ser ikke ut til å være med på notene – hvor ofte finner vi økologiske grønnsaker i frysedisken?
Vi gleder oss over at brokkoli er godkjent også med tanke på bruken av skadedyrmidler – for oss får det bli mer brokkoli fremover i stedet for f.eks. grønnkål – og vi gleder oss over at den grønne listen løfter frem persille (skal spises som salat, ikke bare strøs som dekorasjon på maten), timian og mangold (som faren min kalte for fattigmanns-asparges). Som en kilde til glede hører det også til at kantalupp nevnes så mange ganger – det er den eneste melonsorten som vi regelmessig spiser, siden den til forskjell fra andre melonsorter og spesielt vannmelon inneholder vesentlig mindre fruktsukker (ligger på nivå med bringebær og er mye lavere enn f.eks. eple og pære).
Svenske grønnsaksdisker ser likevel ikke ut til å henge skikkelig med. Dels er de ikke alltid så friske (logistikken er for langsom) hvis du sammenligner med f.eks. Storbritannia og USA, dels er sortimentet overhodet ikke like omfattende som det man ser i andre land. Kanskje er det delvis vår feil som forbrukere? Kanskje vi bare spiser av vane og slurver med å prøve de nye grønnsakene når de dukker opp – grønnsaker som man i Asia, Afrika og Sør-Amerika har hatt glede av i flere tusen år? Kanskje det er på tide at vi skjerper oss? Endelig har fersk gurkemeie gjort sitt inntog i matbutikkene – nå venter sorghum og mange flere i kulissene.
Hva har man å vinne?
Flere sykdommer er blitt spesielt forbundet med skadedyrmidler og andre kjemikalier, og ved systematisk å unngå eksponering for disse kan man i kombinasjon med en ellers sunn livsstil forhåpentlig unngå sykdommer som bl.a.
- Kreft (spesielt brystkreft, endometriose, prostatakreft, testikkelkreft og kreft i skjoldbruskkjertelen)
- Diabetes
- Fedme
- For tidlig pubertet (menstruasjon og tidlig brystutvikling hos unge jenter)
- Infertilitet (både hos kvinner og menn)
- Lav fødselsvekt, havarerte graviditeter og misdannelser
- Nevrologiske sykdommer (Alzheimer og Parkinsons sykdom – giftstoffene rotenon paraquat har i dyreforsøk vist seg å ødelegge viktige såkalte dopaminerge hjerneceller – viktige for å holde unna Parkinsons sykdom)
- Problemer med skjoldbruskkjertelen (struma og kreft)
Prøv derfor å bli en giftjeger – det lønner seg!