Studie: Synbiotic2000 reduserer proinflammatoriske markører hos barn som tar ADHD-medisin

En ny klinisk studie fra Karolinska Institutet viser at Synbiotic2000 reduserer proinflammatoriske markører betydelig hos barn som blir medisinert for ADHD, og øker nivåene av kortkjedede fettsyrer.

Catharina Lavebratt, dosent i medisinsk genetikk ved Institutt for molekylær medisin og kirurgi ved Karolinska Institutet, er en av forskerne som har ledet den nye studien. På bildet står hun sammen med professor Stig Bengmark, som er en av opphavsmennene bak forskningspreparatet Synbiotic2000. Foto: Niklas Nyman

ADHD og tarmfloraen

Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en nevropsykiatrisk funksjonsnedsettelse som rammer omtrent 5 % av barn og 3 % av voksne. Symptomer inkluderer vanligvis hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet. Rundt 75–80 % av personer med ADHD har også andre komorbide psykiatriske tilstander, for eksempel affektive lidelser eller autismespekterforstyrrelser.

Tidligere forskning har vist at det kan være forskjeller i tarmfloraen hos personer med ADHD sammenlignet med personer uten ADHD. Studier på mus har også vist at både atferden og hjernen deres påvirkes når forskere overfører fekal mikrobiota fra ADHD-pasienter til musene. Det finnes altså indikasjoner på at tarmfloraen kan ha en sammenheng med ADHD-symptomer. Imidlertid har ingen spesifikke ADHD-relaterte tarmbakterier blitt bekreftet.

Gut-brain axis

Sammenhengen mellom tarm og hjerne, den såkalte gut-brain axis, er et forskningsområde som har fått økt interesse de siste årene. Gut-brain axis er kommunikasjonsveiene som forbinder tarmen og hjernen. Den mest direkte koblingen er vagusnerven, som går hele veien fra hjerneroten og ned i tarmveggen. Andre kommunikasjonsveier mellom tarm og hjerne er via blodet, immunsystemet eller nervesystemet. For å finne nye metoder for diagnostikk og behandling, undersøker forskere rollen gut-brain axis har i ulike psykologiske fenomener, samt hvordan den påvirker nevropsykiatriske funksjonsnedsettelser, slik som ADHD og autisme.

Synbiotic2000 reduserte autistiske symptomer hos barn med ADHD

En tidligere studie ved Karolinska Institutet undersøkte effekten av Synbiotic2000 (3 stammer av melkesyrebakterier kombinert med kostfiber) på personer med ADHD (uten autismediagnose). Studien viste at sammenlignet med placebo hadde Synbiotic2000 positive effekter på autistiske symptomer hos barn med ADHD. I tillegg indikerte studien reduserte vansker med følelseshåndtering hos voksne med ADHD. Studien observerte også at cirka halvparten av deltakerne hadde en eller annen type betennelse ved starten av studien. Med dette som bakgrunn ble det gjennomført en oppfølgingsstudie for å undersøke mekanismene bak disse endringene.

En studie viser redusert betennelse hos barn som medisineres for ADHD

Målet med oppfølgingsstudien var å undersøke effekten av Synbiotic2000 på immunmarkører og kortkjedede fettsyrer (SCFA) hos voksne og barn med ADHD. Totalt deltok 320 personer i studien ved Karolinska Institutet, hvorav 248 personer med ADHD-diagnose og 72 personer uten diagnose. Testpersonene ble tilfeldig delt inn i to grupper, der den ene gruppen fikk Synbiotic2000 og den andre gruppen fikk placebo. 189 personer med ADHD-diagnose og 57 personer uten diagnose fullførte hele behandlingen, som varte i 9 uker.

Studien viste at ved baseline hadde personer med ADHD, spesielt barn som medisineres for ADHD, signifikant høyere nivåer av proinflammatoriske markører (sICAM-1 og sVCAM-1) og lavere nivåer av kortkjedede fettsyrer enn personer uten ADHD. Barn med ADHD hadde også signifikant høyere nivåer av flere proinflammatoriske markører (f.eks. IL-12/IL-23p40 og IL-2Ra) enn de voksne med ADHD, samt enda lavere nivåer av kortkjedede fettsyrer.

Etter behandling med Synbiotic2000 var proinflammatoriske markører (IL-12/IL-23p40) signifikant redusert hos barn som medisineres ADHD, sammenlignet med placebogruppen. Det ble også observert at proinflammatoriske markører ble redusert (IL-12/IL-23p40, sICAM-1 og IL-2Ra) hos barna med ADHD (uavhengig av medisiner), og at nivåene av propionsyre (en kortkjedet fettsyre) økte ved behandling med Synbiotic2000 sammenlignet med placebo, men uten statistisk signifikans.

Funnene åpner for fremtidige studier av hvordan Synbiotic2000 kan være til nytte for personer med nevropsykiatriske funksjonsnedsettelser. Om funnene deres skriver forskerne i artikkelen sin:

”Dette tyder på at Synbiotic 2000 reduserer markører for tarm- og vaskulær betennelse hos barn med ADHD, sistnevnte delvis ved å øke nivåene av SCFA. Funnene motiverer ytterligere studier for å avgjøre om personer med ADHD vil ha nytte av å ta Synbiotic 2000 eller lignende synbiotika for å [redusere] betennelse.”*

 

Kilder:

Skott E, Yang LL, Stiernborg M, Söderström Å, Rȕegg J, Schalling M, Forsell Y, Giacobini M, Lavebratt C. Effects of a synbiotic on symptoms, and daily functioning in attention deficit hyperactivity disorder – A double-blind randomized controlled trial. Brain Behav Immun. 2020 Oct.

Yang LL, Stiernborg M, Skott E, Xu J, Wu Y, Landberg R, Arefin S, Kublickiene K, Millischer V, Nilsson IAK, Schalling M, Giacobini M, Lavebratt C. Effects of a Synbiotic on Plasma Immune Activity Markers and Short-Chain Fatty Acids in Children and Adults with ADHD—A Randomized Controlled Trial. Nutrients. 2023 Mar.

*Oversatt fra engelsk.

 

Mer fra Synbiotics